Falske nyheter

Falske nyheter

Den 23. april 2013 brøt noen seg inn i Assosiated Press sin Twitter-konto. En enkelt melding ble lagt ut:

Det amerikanske aksjemarkedet reagerte nærmest umiddelbart, og børsen sank med over 100 poeng som en følge av nyheten.

Syrian Electronic Army tok senere på seg ansvaret for hendelsen, og en kan anta at det var et forsøk på å skape frykt både i befolkningen og i finanssystemene. Effekten var kortvarig, ikke minst fordi dette er en type falsk nyhet som er lett å avsløre som en ren løgn. Andre falske nyheter, som ikke har noe rot i virkeligheten, vil også være relativt enkle å avsløre som løgner.

Falske nyheter med snev av sannhet

Hva så med nyheter som inneholder både sannhet og usannhet? Der det er mye vanskeligere å finne ut om noe er sant eller ikke? Eller hva når nyheten blir vinklet på en spesiell måte som bygger opp under et spesifikt syn eller budskap?

I august 2016 rapporterte TV2 at Tyrkia endret sitt lovverk slik at den seksuelle lavalder ble endret fra 15 til 12 år. Dette skapte naturlig nok svært sterke reaksjoner. Både privatpersoner og aktører som Amnesty fordømte lovendringen.

Sveriges utenriksminister fordømte også den Tyrkiske beslutningen:

Problemet med nyheten at den bare er halvveis sann. Saken var mer av en lovteknisk art, der et lovforslag ble avvist av domstolen fordi det ikke tillot tilstrekkelig streng straff for grove overgrep. Intensjonen var å vedta en lovtekst som var bedre enn den som var lagt fram. Nyheten ble med andre ord snudd helt på hodet, trolig på grunn av misforståelser i oversettingen. Saken ble svært mye delt i sosiale medier, også lenge etter at den ble forsøkt oppklart av deler av pressen og av Tyrkias ambassade i Norge.

Påvirkningsoperasjoner

Valgkampen i USA i 2016 var preget av påstander om ”fake news”. Det spesielle her var imidlertid at beskyldningene gikk i retning av en annen nasjon. Russland ble anklaget for å ha gjennomført påvirkningsoperasjoner mot den amerikanske valgprosessen, der sannheter, halvsannheter og løgn serveres på samme fat. Når nasjonalstater gjør dette, kalles det gjerne for ”påvirkingsoperasjoner”. Målet kan være å skape splid i allianser, eller å påvirke innbyggernes tillit til myndighetene. Påvirkningsoperasjoner foregår på mange kanaler samtidig, og det gjøres svært mye for at det skal være vanskelig å skille fakta fra løgn.

Norge og nordmenn kan også bli ofre for slike påvirkningsoperasjoner. Her hjemme har Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten beskrevet trusselen for påvirkning fra Russland.

Det nye nyhetsbildet

Vi ser at nyheter spres oftere og hurtigere på sosiale medier enn før. Tradisjonelle nyhetsbyråer og aviser bruker facebook som en plattform og kanal for sine egne nyheter. Vi ser også at mange utradisjonelle nyhetsbyråer gjør det samme. For oss som brukere er det vanskelig å bedømme sannhetsinnholdet i nyhetene vi får presentert i facebookstrømmen.

Hvordan skal vi unngå å bli påvirket av slike nyheter, og hva må du selv tenke på for ikke å gjøre problemet større? Hvordan skal vi forholde oss til ikke-tradisjonelle sikkerhetstrusler?

Stans falske nyheter

Hovedansvaret for å stanse falske nyheter ligger naturlig nok til journalistene, nyhetsbyråene og formidlerne. Pressen beskriver selv dette som et stort problem, og ønsker å gjøre mer for å komme falske nyheter til livs. Det samme gjør de store sosiale mediene, som Facebook og Google. Begge har innført systemer og algoritmer for å oppdage og fjerne falske nyheter. Likevel tror vi at disse vil trå feil noen ganger, og da er det opp til deg, og hva du gjør.

Her er noen spørsmål vi vil at du skal stille deg selv når du står overfor en nyhet som du mistenker at kan være falsk:

• Får nyheten deg til å føle sterkt?
  Det kan være et faresignal. Overskrifter og tekst blir ofte utformet slik at du skal klikke deg inn på saken (det tjener man penger på). Men det kan også være slik at overskriftene skal få deg til å føle sterkt når du leser den. Sinne, avsky, glede. I så fall kan du bli manipulert til å dele nyheten uten at du sjekker fakta.
• Er kilden troverdig?
  Har du tillit til avisen eller nyhetsbyrået som har sendt ut saken? Har de en egen politisk agenda, der nyheter kan bli vinklet og vridd for å passe deres agenda?
• Kan nyheten verifiseres?
  Er det oppgitt kilder i saken? Kan kildene verifiseres? Kan fakta eller påstander i saken verifiseres?
• Deler du nyheten?
  Gjør du noen vurderinger eller undersøkelser selv før du deler nyheten i sosiale medier?
• Sier du i fra?
  Gir du tilbakemelding til dine venner når de deler noe du tror er falske nyheter? Tagger du nyheter på Facebook som du mener er falske? Hva med journalisten eller nyhetsbyråene, får de tilbakemelding fra deg?
• Beskytter du deg selv?
  Å spre falske nyheter gjennom andres kontoer i sosiale medier kan forekomme, og det kan også ramme deg. Beskytt kontoen din mot at uvedkommende kan bryte seg inn. Vi anbefaler spesielt at alle bruker to-faktor pålogging der det er mulig.