Rushusenes pris

Brukere av g/s-veien på østsiden av Aksdalsvatnet ser ut til å tape kampen for trygg plassering av rusboliger for aktive, tunge narkomane i kommunen når Fylkesmannen nå har avvist vår klage.

Dette er et tap for hele Aksdal, lokaldemokrati og kommuneøkonomi.
Kommuneadministrasjonens holdning og kvalitet i håndtering av fakta og saksprosess i denne saken er ikke lokaldemokratiet tjent med, og saken sendes derfor videre til Sivilombudsmannen for vurdering.

Det er en velbegrunnet politisk usikkerhet om riktig plassering er valgt, derfor har saken også tatt så lang tid. Kommuneadministrasjonen har ved å la politikere fatte vedtak basert på dokumenter med feil, mangler og unøyaktigheter i avgjørende detaljer, kunnet påvirke utfallet av votering over beste plassering av rusboligene i 2014 og 2015.
Dette har blitt førende for saken videre. Rådmannen har til tross for flere henvendelser fra naboer nektet å rette disse feilene og legge plasseringssaken frem til ny votering med korrekte fakta.
Samtidig finnes det nå også andre plasseringsmuligheter som Rådmannen ikke vil la Teknisk Utval vurdere, men holder fast på en snart 4 år gammel tomtekartlegging og et 3 år gammelt plasseringsvedtak på tvilsomt grunnlag.
Dette har igjen tvunget frem en konfliktfylt dispensasjon i 2017 på en utrygg plassering ved Aksdalsvatnet.
Politiet anser den største risikoen til å være hyppig ruskjøring på tilkomstveien pga. narkotrafikk, samt intern vold og lite innsyn. Problemet er at eneste tilkomstvei er på skolevei, tursti og g/s-vei, og nødvendige sikringstiltak vil bli kostbare.

Vi reagerer på hvor lett Fylkesmannen har tatt på detaljer som sjekk av faktafeil og utredning av en rekke påviste avvik i rådmannens sakspapirer. Han forholder seg til overordnet prosess og anser ikke de prosessfeilene som kommunen har gjort (manglende nabovarsling, feil og mangler i nabovarsel, feil håndtering av naboprotest m.m.) som vesentlige nok til å oppheve vedtaket om dispensasjon.
Fylkesmannen vektlegger samfunnsnytte som hovedgrunn for å gi dispensasjon ved Aksdalsvatnet. Men Formannskapet aksepterte i 2015 «trekanttomta» som et like samfunnsnyttig alternativ dersom det ikke ble plassering ved vannet.
Rådmannen tar ikke konsekvensen av Formannskapets vurdering av «trekanttomta» som et akseptabelt alternativ, ei heller tidsperspektivet på 4 år, og bruker en fremtidig konflikt med sentrumsutvikling som hovedargument mot. Men formålet med sørøstsiden av «trekanttomta» er p.t. ikke bestemt og vil trolig ikke kunne komme i konflikt med bygging i sentrum innen 4 år. Tomta har godt offentlig innsyn og en trygg tilkomstvei.

Naboer og oppegående folkevalgte hadde også ønsker om at rådmannen utredet en plassering vest for Shell da kjøpesenteretomta ble ledig her.
Fylkesmannen legger til grunn at det faktisk er gjort en vurdering av denne, noe som ikke stemmer.
Kommunen har strukket seg til å bekrefte at tomta er en mulighet: kommunalt eid med mulighet for tilkobling til vann og avløp, men avviser å utrede saken for politisk behandling med henvisning til plasseringsvedtak i Levekårsutvalget i 2014.
Vest for Shell kan en antageligvis forenkle byggemodning ved å legge V/A-anlegg oppå bakken og planere en såle med pukk direkte på underlaget av fjell, godt nok i et perspektiv på 4 år. En slik plassering vil fremdeles være i vårt nabolag, men ha vesentlig tryggere tilkomstvei (via Shell) mht. ruskjøring og myke trafikanter, og ha offentlig innsyn preventivt mot vold.
Begge disse alternative plasseringene har vesentlig redusert behov for sikringstiltak.

Fylkesmannen bekrefter samtidig at en plassering ved Aksdalsvatnet trenger krevende sikringstiltak. Men han vurderer ikke om det faktisk er mulig å sikre plasseringen ved turstien og g/s-veien rundt Aksdalsvatnet godt nok.
Er det politisk vilje til å bevilge de pengene som skal til for å trygge tilkomstveien? Er det praktisk mulig – å fysisk skille myke og harde trafikanter og samtidig få plass til større kjøretøy som f.eks. renovasjonsbiler? Er det juridisk akseptabelt å stenge tilkomstveien til nabolaget med bom? Vil denne enkelt kunne betjenes av eldre og gjester? Hva blir konsekvensene for det sosiale livet til de 14 menneskene som settes bak bommen?

Rådmannen argumenter med at Aksdalsvatnet er det billigste alternativet. Men det tas da ikke hensyn til dispensasjonsvedtaket som forutsetter god og funksjonell sikring av myke trafikanter.
En nevner heller ikke at enn eventuell byggemodning på «trekanttomta» kun blir forskuttering av opparbeidelse til senere sentrumsformål. Samlet kostnad bør legges til grunn dersom det er økonomien som vektlegges.
Dessuten er kun en ruspåkjørsel nok til å påføre kommunen store kostnader i økt omsorgsbehov. For ikke å glemme menneskelige kostnader.

Vedtaket i saken er klart påvirket av kommuneadministrasjonen sin uvilje til å rette åpenbare feil i sakspapirene og finne bedre løsninger, til tross for flere henvendelser.
På toppen av dette vurderer Fylkesmannen hovedsakelig selve prosessen, og lar sentrale feil i detaljer stå ukommentert. Han virker til å stole ukritisk på rådmannens saksfremstilling. Men faktum er at samtlige politiske plasseringsvedtak er gjort på basis av sakspapirer med sentrale mangler.
Først ble det gjort innstilling våren 2014 om plassering ved Aksdalsvatnet i Eldrerådet og Levekårsutvalget, med vesentlige feil i beskrivelser av tomtealternativene, og uten at det forelå vurderinger fra politiet eller ROS-analyser. Så ble deres innstilling senere utgangspunkt for gjort i formannskapet høsten 2015 på basis av en ROS-analyse med alvorlige avvik. F.eks. beskrives tilkomstveien som «bilveg» mens det i realiteten er g/s-vei, skolevei og turvei. Andre eksempler er risikovurderinger som står i direkte motsetning til politiets fagmessige risikovurdering.
Rådmannen skriver f.eks. at middels sannsynlighet for innbrudd er like farlig for liv og helse som høy sannsynlighet for påkjøring ved ruskjøring.
Slike opplagte feil i risikofaktorer har hatt direkte påvirkning av kommunens risiko-rangering av alternativene. At Aksdalsvatnet da også kommer ut som det tryggeste alternativet i analysen beviser galskapen. Det har ikke vært mulig å påklage disse vedtakene før nå. Vårt krav var en oppdatert ROS-analyse for alle aktuelle alternativer, inkl. nye muligheter. Og at denne ble basert på komplette og korrekte fakta, samt politiets faglige vurderinger.
Vi ønsket deretter en ny politisk vurdering av ROS-analysen i Levekårsutvalget, slik at bl.a. konflikten med tilkomstvei, ruskjøring, innsyn, barn og eldre ble belyst skikkelig. Men fylkesmannen har valgt å ikke sjekke «fakta» i sakspapirer, og stempler prosessen som gyldig.
Konsekvensen er et vedtak der rusboliger plasseres kloss i gangvei, turvei og skolevei, uten preventivt offentlig innsyn eller mulighet for å påkalle hjelp, med stor fare for myke trafikanter å påtreffe ruskjørere. For å kompensere for dette, har Teknisk utval måtte forutsette kostbare sikkerhetstiltak for å kunne gi dispensasjon.
Med en mer ydmyk innstillig hos rådmannen og større fokus på kvalitet i prosessen er det sannsynlig at en mer egnet plassering kunne blitt valgt.

Nå får vi bare håpe at eksperimentet med sikkerheten til de som ferdes langs Aksdalsvatnet har hellet med seg disse 4 årene, og at rådmann og kommunestyre ikke lar pengene begrense vedtaket om god sikring før byggestart.
Kanskje finnes det modige folkevalgte som tør å stille spørsmål ved å bruke mye midler på å sikre en midlertidig plassering som vanskelig kan gjøres helt trygg, når det finnes tryggere og billigere muligheter like i nærheten?

For skolebarn, turgåere, fotgjengere, mosjonister og nabolag
Roger Lid-Austrheim