Brudd i jordbruksoppgjøret:Jon Georg Dale: – Vi kan ikke ødelegge moderasjonslinja

INGEN JORDBRUKSAVTALE: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (til høyre) må høre at Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes avviser å inngå en jordbruksavtale i år.
INGEN JORDBRUKSAVTALE: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (til høyre) må høre at Merete Furuberg og Lars Petter Bartnes avviser å inngå en jordbruksavtale i år. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringens opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner som ramme for årets jordbruksoppgjør, går nå til Stortinget for endelig avgjørelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg må dessverre konstatere at det ikke var mulig å lande en jordbruksavtale innenfor forsvarlige rammer i år.

Det konstaterte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) på en felles pressekonferanse med Lars Petter Bartnes (leder i Norges Bondelag) og Merete Furuberg (leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag).

- Regjeringens tilbud innebærer en inntektsvekst på 8100 kroner per årsverk. Andre yrkesgrupper vil få en forventa innektsvekst på 16.700 kroner per årsverk i samme periode. Stortinget har vedtatt at inntektsgapet skal reduseres. Dette tilbudet vi brøt på, øker inntektsforskjellene, sa Lars Petter Bartnes.

- Jeg er vokst opp på et småbruk blant bønder. Jeg har det siste året reist landet rundt og møtt hardtarbeidende bønder. De gjør en viktig jobb og regjeringa vil fortsatt arbeide for en styrka norsk jordbruksproduksjon, sa Dale..

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Årsaken til at vi ikke kom i mål, er at en ansvarlig regjering ikke kan ødelegge moderasjonslinja i lønnsoppgjørene i en vanskelig økonomisk tid, sier Jon Georg Dale.

Dermed vil regjeringen legge fram det opprinnelige tilbudet på 410 millioner kroner for Stortinget.

Ikke før var pressekonferansen over, lød dundringen av traktorer utenfor

MISNØYE: Det er langt fra ei grøt til et løft! står det på traktorene som dundret i gata utenfor Landbruks- og matdepartementet som en første bondeprotest mot statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
MISNØYE: Det er langt fra ei grøt til et løft! står det på traktorene som dundret i gata utenfor Landbruks- og matdepartementet som en første bondeprotest mot statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

departementsbygningen, som demonstrerte bøndenes misnøye.

Les også: Nå går jordbruksoppgjøret mot brudd

Ga beskjed klokka 22

- Tilbudet staten la fram, er mer enn Bondelaget inngikk avtale på både i 2015 og 2016. Veksten i støtten fra staten er større i årets forslag fra staten, enn de tre foregående årene til sammen, opplyste Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntektsmligheten for jordbruket ble nær 4,5 prosent. Andre grupper ventes å få 3,1 prosent inntektsvekst neste år.

Lars Petter Bartnes forteller at organisasjonene i går kveld klokka 22 meddelte at de ville bryte oppgjøret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi må ha et mangfold av gårder. Vårt krav ville ha stoppet utviklinga med at de store brukene har blitt prioritert på bekostning av de små og mellomstore brukene, sa Bartnes.

- Det må bli lønnsomt å bruke jorda. Det er heller ingen løsning å ta penger fra en gruppe bønder for å gi andre, sa Bondelags-toppen.

Krever oppfyllelse av stortingsvedtak

Merete Furuberg understreker hvor sterkt det er at et samlet jordbruk står sammen. I tidligere år har småbrukerne brutt mens Bondelaget har understreket.

- Det gir oss kraft i arbeidet for å operasjonalisere Stortingets vilje om å redusere gapet mellom bønders og andre gruppers inntekt. Nå er det Stortingets oppgave å vedta et oppgjør i tråd med dets eget vedtak.

Dagen før årets jordbruksoppgjør startet, vedtok alle partiene på Stortinget å skjerpe inntektsmålet for bøndene.

Målet skal ikke bare være samme utvikling som resten av samfunnet. Nei, siden inntektsnivået i landbruket ligger langt under gjennomsnittet for landets lønnsmottakere, skal inntektsmålet også være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

- I 2014 ble det tatt penger fra mange bruk og gitt til de store. Nå tas det og gis det overalt. I forhandlingene har ikke regjeringen vist tilstrekkelig vilje til å følge opp stortingets inntektsmål, sier Furuberg.

Artikkelen blir oppdatert