Kort sagt, lørdag 10. april
Vaksinepass. Vern av Østmarka. Hets av kunstnere. Dette er dagens kortinnlegg.
Vaksinepass og rettigheter
Aftenpostens kommentator Frank Rossavik tar lett på frihet for vaksinerte. Friheten kommer med en kostnad. Det betyr at du må vise frem beviset ditt hver gang du skal få tilgang til dette godet som andre ikke har. Det blir en kontinuerlig billettkontroll med butikker og utesteder som kontrollører.
Hvorvidt et vaksinepass er urettferdig, er ikke interessant. Spørsmålet er om et vaksinepass gir rettigheter og friheter vi egentlig allerede har. Det er ikke gitt at en form for legitimasjons- og helsekontroll er nødvendig for å komme tilbake til det som er lovens normaltilstand: At vi står fritt til å bevege oss og stort sett gjøre som vi vil.
Et vaksinepass er knyttet til et gode som ikke er fritt tilgjengelig. Vi er delt opp i aldersgrupper og risikogrupper for vaksinering. De under 45 år er ikke engang oppført i en prioriteringsgruppe. Unge over 18 år er sist. De må derfor sitte i sine digitale huler mens de ser at dessertgenerasjonen koser seg på byen. Det er ikke urettferdig, det vil være å frata dem en rett til å ta del i samfunnet.
Mona Naomi Lintvedt, stipendiat, Senter for rettsinformatikk, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Fornuftig bruk eller vern i Østmarka?
Aftenposten har hatt et par artikler om Østmarka og naturreservat. Tidligere Ap-byråd Steinar Saghaug blir overivrig i sitt angrep på tidligere partikollega Jan Bøhler (Sp) når han på spørsmål om Senterpartiet ikke har rett i at markaloven fungerer, svarer: «Loven er bra. Men den regulerer ikke skogbruket.»
Alt fra plan- og bygningslov til skoglov, jord- og konsesjonslov regulerer skog. I Marka fungerer i tillegg markaloven. Den definerer markagrensen, og derigjennom gyldighetsområdet for markaforskriften med bestemmelser om maks sammenhengende hugstarealer og godkjenning fra kommunen av hugstplaner. Skogbruk i Marka er sterkt regulert! Kjernen i saken er om en ressurs skal forvaltes bærekraftig og brukes eller fredes.
I en tid dominert av «det grønne skiftet», der skogen er viktig leverandør av fornybart råstoff, er fokus i Norge mer vern. I motsetning til for eksempel i tropene har Norge har en bærekraftig og sertifisert forvaltning. Mer vern i Norge vil bety mer press på ressursene i de deler av verden der ressursen ikke forvaltes bærekraftig.
Oslo burde være stolt av at Marka forvaltes. Dette gjør Marka tilgjengelig for alle typer brukere. Det underslås av verneinteressene at en fredning over tid vil komme til å bety dårligere tilgjengelighet. Ski, sykler, barnevogner og gående bruker veier bygd og vedlikeholdt for og av skogbruket. Storm og uvær vil i tillegg endre tilgjengeligheten over tid. Når arealene fredes, kan man ikke lenger rydde opp. Poenget er jo at naturen skal forvalte seg selv. Oslo bør tenke seg godt om!
Gunnar A Gundersen, styreformann Losby Bruk AS
Til forsvar for kunsten
I kulturdebatten har det dreid seg om hets og trakassering av kunstnere i sosiale medier. Mange har etterlyst et forsvar for kunsten. Det blir også etterlyst at vi klargjør vår rolle i forhold til Traavik.info sin Sløserikommisjonen.
Vi har forståelse for at kunstnere ikke støtter vårt ønske om å bringe en argumentasjon som har forvoldt mye skade, inn på scenen. Vi har lent oss på at tolkningen av vårt standpunkt ville leses opp mot vår humanistisk erklærte bakgrunn, vår programmering, og at våre kritikere vet hva vi står for. Vi mener at kunsten er sterk nok til å være en katalysator for denne situasjonen.
Vår dialog med Traavik.info har siden starten vært basert på at dette prosjektet skulle imøtegå en polarisert debatt. Vi mener at det er nødvendig å møte unyansert retorikk om skattefinansiert kunst og kultur i en annen offentlighet enn i sosiale medier: i en offentlighet som ikke forsterker algoritmer og ekkokamre, men legger til rette for en redelig diskusjon. Vårt standpunkt er at vi trenger økt statlig finansiering i hele kunstfeltet.
Vi tar avstand fra hets, trakassering og latterliggjøring av kunstnere eller hvilke som helst andre av våre medmennesker. Samtalen rundt noen av vår samtids mest definerende kunstnerskap er blitt redusert til polariserte diskusjoner basert på korte videoutdrag. Det har vært en brutalt å se. Man kan ikke skille kunsten fra sin kontekst.
Så snart meninger tilskrives gruppeidentitet, stopper vi opp. Vi trenger ulike måter å forstå på. Det er slik samfunnet klarer å fungere. Vi er avhengige av å være uenige og har all rett til å være det. Men vi må behandle hverandre ordentlig og møtes til ryddige ordskifter.
Kunsten dreier seg ofte om å ytre samfunnskritikk. Kritikken av kunsten er en del av et ønsket kretsløp. Kunsten tilhører alle som har en mening om den og er en sentral del av demokratiet.
Karoline Skuseth, Rune Salomonsen og Sven Åge Birkeland,BIT Teatergarasjen
