Er karantene og munnbind ulovlige inngrep?

  • Anne Kjersti Befring
Det er nytt og sjelden at vi får oppleve en global pandemi. Likevel er ikke tiltakene som innebærer nødvendig karantene og sosial distansering, en rettslig nyvinning, skriver Anne Kjersti Befring.

Et svar til jusprofessor Hans Petter Graver.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jusprofessor Hans Petter Graver skriver godt om beskyttelse av rettsstaten og rettssikkerhet (Aftenposten 19. november). I flere innlegg hevder han at vedtak om karantene, munnbind og så videre ikke har klar hjemmel i loven.

Han har tidligere hevdet at det er ulovlig frihetsberøvelse å sette friske folk i karantene. Jeg forstår denne uttalelsen som at alle som skal pålegges karantene, må være smittet. Dette er i så fall i strid med lovens reguleringer av befolkningsrettede tiltak.

Han viser lite oppmerksomhet til friheten fra å bli smittet og alvorlig syk, altså sikkerheten for befolkningen.

Begrenser friheten

Vi er enige om utgangspunktet: Rettsstaten og rettssikkerheten må beskyttes.
Men vi er ikke enige om at beskyttelsen omfatter plikter til å beskytte liv og helse.

Retten til liv og helse er en grunnleggende del av frihetsbegrepet. Befolkningsrettede tiltak, som for eksempel karanteneregler og pålegg om munnbind, skal ivareta friheten til ikke å ramme andre eller å bli alvorlig syk.
Dette forutsetter begrensninger av andre friheter, at smitte skal være påvist og fulle individuelle rettigheter.

Karantenetiltak har sikret at samfunnet kan være åpent gjennom at personer som kan ha blitt smittet, holder seg hjemme. Det innebærer et lite inngrep sett i lys av mulige konsekvenser.

Jusprofessor Hans Petter Graver.

Tre lovlige tiltak

Smittevernlovens bestemmelser om befolkningsrettede og generelle tiltak bygger på sunnhetsloven av 1860 og internasjonale avtaler tilbake til midten av 1800-tallet. I denne perioden var det mange epidemier som ikke kunne behandles eller forebygges på andre måter enn ved generelle tiltak.
Det er i all hovedsak tre lovlige tiltak som innføres og som begrenser enkeltpersoners friheter:

  • Smittesporing uavhengig av taushetsplikt
  • Hygienetiltak, avstand, munnbind
  • Geografisk avsperring av områder, karantene for personer som kan være eller er smittet

Norge og mange andre land har lovregulert en adgang til å innføre befolkningsrettede tiltak ved epidemier. Stenging av landegrensen og innføring av karantene for personer som kommer fra områder med mye smitte, er lovlig når det er nødvendig for å begrense smittespredningen. Det gjelder selv om det ikke er påvist at hver person i karantene er smittet.

Karantenehotell kan være et godt alternativ til å stenge grensene og for å begrense importsmitten. Men det bør begrenses når personer har et egnet bosted.

Ingen rettslig nyvinning

Ja, mange får en annerledes jul i år. Det skyldes at vi må beskytte oss mot pandemien. Slik kan vi både begrense antallet som blir syke og må bruke julen på sykehuset i respirator, og belastningen på helsetjenesten.

Det er nytt og sjelden at vi får oppleve en global pandemi. Likevel er ikke tiltakene som innebærer nødvendig karantene og sosial distansering, en rettslig nyvinning.

Ei heller at det iverksettes tiltak som går foran hensynet til den enkeltes bevegelsesfrihet for å ivareta liv og helse.