Soldat fra krigsskipet på norgesbesøk: Har ikke sett familien på over et år
Soldatene fra hangarskipet USS Gerald R. Ford får tid til både sightseeing og zipline mellom slagene.
– Jeg er skikkelig nervøs. Men jeg gleder meg også veldig, sier Joaquin Lopez.
– Dette har vært på bucket-listen min lenge, sier Keyla Rojas. Hun og Lopez er soldater på krigsskipet USS Gerald R. Ford, som ankret i Oslo onsdag denne uken.
Lørdag har en stor gruppe fra skipet tatt turen for å teste ziplinen på Holmenkollen i Oslo. Rojas er den eneste jenta i gruppen på nær 15 soldater. Det er spent stemning i den friske luften.
Spøkene om hvem som er mest nervøse av Lopez og Rojas, sitter likevel løst. Straks skal de hoppe utenfor kanten, side om side.
Lopez skjelver i stemmen, klarer nesten ikke å stave navnet sitt. Tenk hvis selen ikke holder? I slike situasjoner er han alltid litt skeptisk, innrømmer han.
I Europa for første gang
Mens de siste justeringene på zipline-utstyret gjøres, forteller de to kollegene om kontrastene mellom Texas og Oslo. Å være i et nytt, ukjent land er spennende. Det er faktisk Lopez’ første gang i et europeisk land.
Senest i dag tidlig ringte han moren sin. Hun lurte fælt på hvor i verden sønnen befant seg.
– Hun sa: Wow, er det virkelig sant? Mamma synes det er helt rått at jeg er her, forteller 22-åringen stolt.
Rojas forteller at hun stortrives på båten, men hun lengter hjem til solfylte, varme Texas. Særlig til familien sin. Hun har vært på båten i over et år, uten pause.
– Det er tøft å være borte fra familien. Det er det vanskeligste med dette, sier hun.
Så avbrytes hun av de ansatte som teller ned:
– Er dere klare? Tre, to, en!
Swosj!
– Woo-hoo, roper de to soldatene i kor, mens de flyr av sted og blir ett med vinden. Så blir de til to små prikker i bunnen av den bare skihoppbakken.
Tenker mye på mamma
Neste ut er Dalton Refell, som forteller at han er storfornøyd med Oslo-besøket. Han føler seg velkommen og elsker de lyse, lange kveldene.
Det er noe med den rolige atmosfæren her i byen, sier han. Men ingenting er som stedet han vokste opp, Charlotte i Nord-Carolina.
– Jeg savner familien og tenker mye på dem. Særlig på mamma, sier han.
For det er ikke alltid han vet når han får reise hjem neste gang. Derfor må han nyte hver stund han får med familien.
Så er det tid for zipline. Refell får ekstra stor kraft når han sparker fra kanten. Han snurrer flere runder rundt i luften, mens han suser nedover og filmer seg selv med telefonen. Latteren hans høres lang vei.
«A big rush»
Etter at alle soldatene har testet ziplinen, møter vi en energisk og stolt gjeng i bunnen av bakken. Samtalene går i ett:
«A once in lifetime experience.» «A big rush.» «I will never forget this.»
Nå venter bussen, som skal ta dem tilbake til skipet.
Det er ikke bare ziplinen på Holmenkollen som får besøk av mannskap fra krigsskipet. En annen gruppe dro på sightseeing i Karl Johan lørdag.
– Veldig fin by. Jeg liker den, men takk Gud for Google Translate. Uten det hadde vi vært helt «lost» her, sier Harrison.
Han spaserer ned Karl Johan sammen med Omar Willson, Michael Jones og Savion Weaver. De har spist lunsj i Frognerparken og sett på Operaen.
– Vi har bare vært på sightseeing, ikke på fest. Det er godt å ha bena på fast grunn. Folk er hyggelige når de skjønner at vi kommer fra skipet. Vi har ikke noe klar plan, men drar tilbake for å sove på skipet i kveld, sier Weaver.
Enkelte kolleger hadde planlagt litt bedre og sjekket inn på hotell, sier han.
Dagen videre skal brukes til å tusle rundt i byen, før de må være om bord på skipet igjen før midnatt.
