Oslos restauranter og utesteder blør. Byrådet ber om hastehjelp før avgjørende frist.

Oslos serveringsbransje er i ferd med å knele, advarer byrådet i Oslo. De ber om rask statlig krisehjelp. Venstre ber kommunen stille opp mer selv for byens restauranter.

Det har snart gått fem måneder siden Oslo kommune 9. november stengte skjenkingen i byen. For hver dag som går, blir det vanskeligere å åpne igjen for Godthåb, forteller Oda Horgen.

– Serveringsbransjen er blant Oslo viktigste hjørnesteinsbedrifter, fastslår byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Nå frykter han et konkursras i bransjen på oppløpssiden av koronakrisen.

Etter mer enn ett år med vekslinger mellom nedstengning og redusert drift står mange serveringssteder til knes i regninger de ikke kan betale, ifølge Johansen.

– Vårt signal er at vi har et ekstremt utålmodig næringsliv som nå er redd for hva som skjer. Frykten er massekonkurser. Det haster å komme i dialog, for det er så massivt og stort det som skjer, sier han.

I et brev til Finansdepartementet ber byrådet om forsterkede krisetiltak for Oslos serveringsnæring.

Nærmer seg frist

 Smitteverntiltakene i Oslo får utelivet til å blø. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og næringsbyråd Victoria Evensen (Ap) ber om nye krisetiltak fra staten.

Under pandemien har mange bedrifter fått utsatt frist for å betale inn skatter og avgifter til staten.

– Det er bra. Men det betyr også at regningene hoper seg opp, påpeker Johansen.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har tidligere anslått at den utsatte skattegjelden kan bli på over 5 milliarder kroner for næringslivet totalt.

Nå tikker klokken raskt mot 1. juli. Da går også den utsatte fristen for skattekravene til staten ut.

Hvis bedriftene da ikke kan gjøre opp for seg, må de i tillegg betale en forsinkelsesrente. Den er satt til 8 prosent.

Raymond Johansen mener renten i praksis er en dobbelt straff for bedriftene som ikke har fått lov til å tjene penger.

– Jeg tror det oppleves som blodig urettferdig og helt urimelig, sier han.

Ber om krisetiltak

Cafeen og baren Godthåb i Oslo har ikke hatt gjester siden skjenkeforbudet ble innført i november i fjor. – Jo lengre tid det tar før vi får åpne, jo verre blir det, sa Oda Horgen til Aftenposten/E24 i påsken.

Oda Horgen ved kafeen og baren Godthåb i Oslo er en av dem som har fått kjenne på konsekvensene av den sosiale nedstengingen i hovedstaden.

Baren har ikke hatt gjester siden skjenkeforbudet ble innført i november i fjor.

– Jo lengre tid det tar før vi får åpne, jo verre blir det, fortalte hun til Aftenposten/E24 i påsken.

Byrådet mener støtten som næringen har fått i tidligere krisepakker fra staten, er langt fra nok. I brevet til regjeringen ber byrådet om en rekke strakstiltak for bransjen, blant annet:

  • At innbetalingen av skatter og avgifter må utsettes igjen.
  • At forsinkelsesrenten må ned.
  • Nye forsterkede krisepakker til næringen.

Næringsbyråd Victoria Evensen (Ap) sier det også er avgjørende at staten nå går inn og dekker arbeidsgiverperioden etter permittering på ti dager.

Forsvarer renten

Regjeringen forsvarer nivået på renten.

– Ordningen med utsatte innbetalinger av skatter og avgifter er et viktig tiltak som bidrar til å bedre likviditeten til mange bedrifter. Samtidig ønsker vi at bedriftene primært skal finansiere seg på vanlig måte og ikke ved å utsette innbetalinger av skatter og avgifter dersom de ikke må. Derfor er det nødvendig med en rente i den størrelsesorden vi har nå, sier Magnus Thue (H).

Han er statssekretær i Finansdepartementet. Samtidig åpner regjeringen for å endre varigheten på ordningen og nedbetalingsperioden.

– Det er noe vi løpende vurderer i lys av utviklingen i pandemien og smitteverntiltakene, sier han.

Fra 2019 til 2020 økte antallet konkurser i bransjen i Oslo med over 60 prosent

– Hvis vi skal gjenåpne om noen måneder, kan det for noen være for sent, advarer næringsbyråden.

Kommunen bidrar lite selv

Leder i Oslo Venstre, Hallstein Bjercke, mener kommunen selv kunne bidratt langt mer.

– Oslo bør ha som mål å matche det beløpet som staten gir til næringen. Vi vil foreslå dette i revidert budsjett, sier Bjercke.

I den siste krisepakken fikk utestedene i Oslo med skjenkebevilling 150 millioner fra den statlige potten.

Victoria Evensen viser til at de selv har bidratt med blant annet gratis skjenkebevilling og leie av gateplass til handel og servering. Nye tiltak vurderes også. Samtidig mener hun Oslo ikke kan ha hovedansvaret.

– Det er staten som har midler som kan brukes til dette. Under oljekrisen i Stavanger, var det aldri et tema at Stavanger skulle ta regningen for det, påpeker hun, og slår fast:

– Vårt hovedansvar er å levere gode tjenester til innbyggerne våre.