Denne benken i Botanisk hage skapte debatt. Nå har museet funnet en løsning.
Den omstridte benken til minne om Carl von Linné er tilbake i Botanisk hage etter vinterlagring. Men noe blir endret denne gang.
Kan en benk virke ekskluderende? Ja, mente bydelsutvalget i Gamle Oslo i fjor høst, og vedtok en sterk oppfordring om at Naturhistorisk museum skulle fjerne eller endre dedikasjonen på benken.
Benken var nemlig tilegnet den kjente, svenske naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707 – 1778). Han er mest kjent som mannen bak biologiens inndeling av livet på jorden i grupper som arter, slekter, familier og ordener.
Kritikerne påpekte imidlertid at Linné også hadde mindre kjente og langt mer problematiske ideer. De handlet om inndelingen av mennesker i grupper, med tilhørende egenskaper. I dag regnes slik kategorisering som klart rasistisk.
Men gir dette grunn til å fjerne plaketten som hedrer Carl von Linné? SV og Rødt i Bydel Gamle Oslo ba om at man ikke bare trekker frem hans betydning for biologien, men også opplyste om at von Linné «var blant de tidligst kjente vitenskapelig rasistene gjennom hans arbeid med å systematisere og klassifisere mennesker etter farger.»
Vedtaket utløste en opphetet debatt mellom de som mente benkens tilegnelse måtte fjernes eller endres, og de som mente det var ytterliggående å hevde at en benk kunne skape utrygg atmosfære for besøkende.
Slik blir løsningen
Nå har saken funnet en løsning. Benken er plassert ut igjen etter vinterlagring, men den skal nå få følge av mer informasjon.
Nettavisene Khrono og Uniforum fortalte om utviklingen fredag.
I løpet av kort tid kommer et nytt skilt som informerer bredere om Carl von Linné. Formuleringen er ennå ikke klar.
– Skiltet skal få frem begge sider ved hans virke. Folk flest kjenner ham som botaniker. Det at han delte inn mennesker i ulike grupper, er blitt mer kjent i det siste. Ungdommer som så benken, syntes det var rart å ha en benk for den første vitenskapsmannen som delte mennesker inn i grupper, som han tilla egenskaper. I dag er det åpenbart rasistisk, sier Brit Lisa Skjelkvåle, ny direktør ved Naturhistorisk museum. Botanisk hage er en del av museet.
I tillegg til tekst på skiltet, kommer en QR-kode man skanner med mobiltelefonen for å lese mer om Carl von Linné og de ulike sidene ved hans forskning.
– Alt i alt er vi veldig fornøyde. Dette er i tråd med vedtaket i bydelsutvalget. Vi ønsket å belyse alle sider av hans virke, ikke bare rollen som botaniker, og har hatt god dialog med museet om dette, sier Hasti Hamidi i Gamle Oslo SV.
Mener denne benken kan knyttes til rasisme. Bydel vil ha dedikasjon fjernet.
– En vanskelig sak
Fredag arrangerte Naturhistorisk museum et møte i Botanisk hage, der flere som har vært engasjert i debatten deltok.
– Dette har vært en vanskelig sak. Men med god dialog, når folk lytter til hverandre og tar hverandre på alvor, så kommer man frem til en løsning. Det er innmari ålreit, oppsummerer Skjelkvåle. Hun overtok direktørjobben i desember, etter at striden om benken raste.
Jon Aga, leder av ungdomsrådet i bydel Gamle Oslo, snakket under fredagens møte på vegne av ungdommen i Gamle Oslo bydel, skriver forskningsavisen Khrono.
– Flere ungdommer reagerte på dedikasjonen. De mente den bidro til en utrygg atmosfære. Jeg var glad de tok det opp, sa Aga ifølge Khrono.
Men, understreket Aga, debattklimaet var han ikke glad for.
– Dette ble blåst opp med riksdekkende medier og av stortingspolitikere som kalte det ytterliggående vås. Jeg er redd for at episoden har gjort det vanskeligere for unge å engasjere seg i politikken, fortalte Aga.
– Vi skal ta dette på alvor
Biologiprofessor Dag O. Hessen, som har skrevet biografi om Linné, sa ifølge nettstedet Uniforum at Linné er en stor botaniker. Kun en svært liten del av hans virke dreide seg om klassifisering av mennesker.
– Den er klart rasistisk, men det var også en del av virkelighetsforståelsen den gang, sa Hessen ifølge Uniforum, og understreket at Linné ikke er blant vitenskapens «ideologiske rasister» – selv om de også finnes.
– For meg er dette også interessant vitenskapshistorie. Men det er også veldig viktig at jeg som vestlig privilegert forsker, og hvit mann, forstår at det finnes andre måter å forstå dette på. Hvis dette kan legitimere rasisme, så skal vi ta det på alvor.
