Oslo før: Gatelangs på egen hånd

I disse koronatider blir vi oppfordret til å være turist i egen by. Da kan det være morsomt å være bevisst de mange spor av byens fortid vi hver dag kan se rundt oss.

For en tid tilbake spurte vi leserne hva dette er. Svaret får du nederst i saken.

På vår vei fra A til B er vi nok mest opptatt av å komme frem i tide. Når vi likevel er ute og går i byen, kan det være en berikelse å bruke øynene.

Her kommer tips å ha med seg gatelangs i Oslo. Detaljer som forteller deler av Oslos historie det er lett å gå forbi.

Se opp: Bøyer du nakken litt opp foran Storgata 28 fra 1895, ser du Olav den hellige stå prydfullt og fortelle om Norges gjenoppdagede storhetstid som middelalderens «Noregsvelde»

Se opp

Nederste del av Domkirkens tårn er bygget med gul teglstein. Men kikker du opp, ser du at øverste del er rød. Skillet kom da man rundt 1850 utvidet kirken til å bli domkirke, men ikke lenger hadde tilgang til hollandske gule teglsteiner. De hadde Christiania nok av da de ankom byen som gratis ballast på 1600-tallet, og ble brukt til å bygge kirkens nederste del.

I sentrum er særlig etasjene over butikkvinduene minst like interessante som det som skal selges i første etasje. Ser du opp når du f.eks. passerer Storgata 28 fra 1895, ser du en statue av Olav den hellige. Kanskje ble han plassert der fordi det i siste halvdel av 1800-tallet var viktig for Kristiania å markere landets fortid som middelalderens «Noregsvelde»?

Slutten på 1800-tallet var i det hele tatt en tid med stadig sterkere protester mot svenskeunionen. For eksempel var finansdepartementet ved siden av regjeringshøyblokken opprinnelig tenkt som den første fløyen i et gedigent regjeringspalass som skulle markere norsk selvstendighet. Kikker du opp på langsiden, ser du klare bevis på verdien av bygget, for der står første strofe av «Ja, vi elsker» øverst på det ene tårnspiret og notene til strofen på det andre.

Se ned

Se ned: Slår du blikket ned foran Gamlebyen kirke fra 1796, vil du se en tydelig markering av koret i en klosterkirke fra 1200-tallet.

En del steder er det lagt inn tankevekkende markeringer i gatene for å fortelle historie, men det krever nedslåtte, observerende blikk å oppdage dem. For eksempel er det altfor lett å gå forbi og overse de såkalte «snublesteinene» som markerer hvor deporterte jøder bodde da de ble hentet ut under krigen og deportert til en sikker død i konsentrasjonsleirer.

I Gamlebyen markerer steiner i gatene områdets middelalder-fortid. Slik kan du lett oppdage middelalderens navn i dagens gateløp hvis du ser etter dem på fortauet. Steiner på St. Halvards plass markerer tydelig hvor skomakerne hadde sitt verksted.

Foran lille Gamlebyen kirke fra 1796 markerer gatestein koret på den kirken som lå der i middelalderen. Dagens kirke overtok plassen av kirken i det fransiskanerklosteret som ble bygget her på 1200-tallet.

Se under broene

Se under broene: Under Hausmanns bro er det lett å se skillet mellom den opprinnelige broen fra 1892 og 1986-utvidelsen til det dobbelte.

Går vi under broene, er det lettere å se spor av samfunnsendringer. Tar du turen nedover gangveien langs Akerselva, byr alle de største av de nederste broene på spennende byhistorie hvis du stopper, ser og undrer deg.

Sannerbrua ble bygget som en imponerende steinbro for 100 år siden med innbydende sittebenker i rekkverket. Under broen er det derimot installert lite sympatiske jernkonstruksjoner i alle de små buene. De skulle visstnok hindre husløse å slå seg til der.

Ankerbrua ble først bygget som en enkel trebru over til Grünerløkka på 1870-tallet. Men elvebredden var så leirete at både den første og den andre broen skled ut. I 1926 måtte det derfor bygges en mer solid murbro med steinfundament. Da hadde samfunnet endret seg til å ville gi også arbeiderne skjønnhet. Broen over til arbeiderstrøket på Østkanten ble imponerende flott også under, med byvåpen og brokar som borgtårn.

Nybrua var opprinnelig en enkel steinhvelvingsbru. Etter at den sto ferdig i 1827 ble den en viktig hovedvei inn i Kristiania nordfra. Trafikkmengden økte, og i 1878 ble broen utvidet og forsterket for å kunne bære den kommende sporveistrafikken. I 1941 ble broen ytterligere utvidet til dagens bredde. Endringene ses ikke oppe på broen, men går du under, ser du både den elegante gamle steinbroen i kontrast til den betongstøpte nyere.

Se gateutvidelser

Se gateutvidelser: Kontraster i gatebredden ved Scotsman forteller om en påbegynt, men forlatt plan om bredere Karl Johans gate.

Oslo bygges etter nye planer der man kommer til, og en «lomme» i gatelinjen forteller om nye byplaner. Som f.eks. i Bogstadveien, som på 1930-tallet ble tegnet bredere. Følgelig danner nyere funksjonalistiske bygninger bredere «gatelommer» mellom det som fortsatt står etter 1890-tallets bebyggelse.

Karls Johans gate har en tilsvarende «lomme» ved Scotsman. Den forteller om en påbegynt, men heldigvis forlatt plan som skulle gjøre Karl Johans gate om til en mye bredere norsk utgave av Champs-Élysées. Kreditkassens nybygg gjorde det mulig å begynne der.

Se søyler

Se søyler: Da Sagene bad ble reist i år 1900, fikk Østkantens arbeidere nyte godt av den verdigheten som flotte søyler kan gi.

Utover på 1800-tallet ble greske søyler noe av det mest fornemme man kunne bygge med, og etter 1814 ble landets nye hovedstad Kristiania overlesset med verdige søylepartier. Også Østkantens arbeidere fikk nyte godt av verdigheten flotte søyler kan gi da 1900-tallet verdsatte også dem.

Så ser man etter søyler, vil de i Kvadraturen fortelle om hvordan landets nye hovedstad bygde seg opp etter 1814, mens søyler på Østkanten peker hen til et mer likeverdig samfunn.

To svar

For noen uker siden etterlyste vi svaret på to gatelangs-observasjoner, og svarene haglet inn.

Merkelig nøkkel:

Mette Vinke spurte hva en stor «nøkkel» ved Årvoll skulle brukes til. Frode Grytten var blant de mange som visste at den var: « ... et sykkelstativ i lakkert støpejern, med plass til to sykler og montert i eget markfundament».

Mur ved Ullevålseter:

Axel Stove Lorentzen lurte på hva muren på veien mellom Ullevålseter og Skjennungen er blitt brukt til. Gerd Ullevålseter var den aller nærmeste til å vite svaret: «Dette er restene av fundamentet til ei bro for en slalåmbakke som jeg og min mann en gang laget fra Skjennungen til Ullevålseter».