Enige om å redusere eiendomsskatten i Oslo neste år

Boligprisene i Oslo har økt så voldsomt at byrådspartiene og Rødt endrer planene. Hadde de ikke gjort grepet, som koster dem 160 millioner kroner, ville nær 4 av 10 boliger fått skatt til neste år.

Byrådsleder og Ap-politiker Raymond Johansen presenterte kursendringen sammen med gruppelederne til partiene på venstresiden. I sofaen på byrådslederens kontor sitter (f.v.): Frode Jacobsen (Ap), Harald Nissen (MDG), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og Eivor Evenrud (Rødt).

Rundt 28 prosent av boligeierne betaler eiendomsskatt i år, mens 72 prosent slipper unna, ifølge Oslo kommunes beregninger. Slik blir det også neste år.

Byrådspartiene Ap, SV og MDG er enige med Rødt om å øke bunnfradraget før skatten slår inn med 600.000 kroner – fra 4 til 4,6 millioner kroner. Sammen har de fire partiene flertall, og det blir dermed vedtatt.

Uten endringen ville rundt 37 prosent av alle boliger i Oslo fått eiendomsskatt til neste år. Årsak: Den kraftige prisveksten på boliger.

– Vi gikk til valg på en moderat eiendomsskatt, åpner Raymond Johansen med da han sammen gruppelederne fra Ap, SV, MDG og Rødt presenterer enigheten.

– Mest moderate i landet

Når de nå endrer skatten, mener byrådslederen at de ivaretar intensjonen sin.

– Oslo har den mest moderate eiendomsskatten i landet. For eksempel er bunnfradraget i Bergen på bare 850.000 kroner, sier han.

Dere gikk til valg på at 22 prosent skulle få eiendomsskatt. Hvorfor ikke øke bunnfradraget så mye at man kommer tilbake til den andelen?

– Det vi lovet, var 4 millioner i bunnfradrag og 3 promille i skattesats. Så anslo vi ut fra boligverdiene i 2013 at det ville ha gitt en eiendomsskatt på omtrent 22 prosent av boligene i 2015. Etter det har boligverdien skutt i været. Vi mener vi fortsatt ligger på et svært moderat nivå når vi justerer satsen. 4,6 millioner er et betydelig bunnfradrag.

Johansen påpeker at hverken han eller byrådspartiene er ansvarlige for at Oslo har hatt en historisk høy boligprisvekst de siste to årene.

To års etterskudd for skatten

Eiendomsskatten i Oslo er basert på tall for boligverdi fra Skatteetaten. Men disse tallene har et etterslep på to år.

Prisveksten i 2016, hvor boliger i Oslo i snitt steg med utrolige 23,3 prosent ifølge Eiendom Norge, slår først ut på eiendomsskatten i 2018..

På grunn av utregningsmåten betyr et bunnfradrag på 4,6 mill. egentlig at boliger med anslått markedsverdi under 5,75 mill. vil slippe skatt neste år.

Men de som allerede betaler skatten, må belage seg på å betale mer til neste år. Det skyldes at boligprisveksten for de aller fleste av disse boligene har vært større enn økningen i bunnfradraget.

  • En bolig verd 6 mill. (2017-tall) har i år fått 2400 kr i skatt. Til neste år får den samme boligen (gitt 23,3 prosent prisvekst) ca. 3900 kr i skatt.
  • En bolig verd 10 mill. (2017-tall) har i år fått 12.000 kr i skatt. Til neste år får den samme boligen (gitt 23,3 prosent prisvekst) ca. 15.800 kr i skatt.

For dem som eier de dyrere boligene kan det i tillegg bli dobbel smell til neste år. Avhengig av hvor mye gjeld man har, kan den store økningen i boligverdi ikke bare gi høyere eiendomsskatt - men også økt formuesskatt.

Tar inn 1,5 mrd. i eiendomsskatt

Onsdag 27. september legger byrådet frem sitt forslag til kommunebudsjett for 2018. Enigheten om å endre eiendomsskatten var ønskelig for byrådet å få på plass før dette, siden den ligger som premiss for budsjettet.

Totalt vil kommunen ta inn cirka 1,57 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2018. Cirka én tredjedel kommer fra bolig, to tredjedeler fra næringseiendom.

Hvis bunnfradraget ikke hadde blitt endret, ville kommunen tatt inn ca. 160 millioner kroner ekstra.

Forhandlet i fire måneder

Da de fire partiene forhandlet på Østmarksetra for to år siden – om en byrådserklæring og samarbeidsavtale – spikret de egentlig en modell for skatten for hele fireårsperioden.

Den gang ønsket SV en mer omfattende skatt, men måtte gi tapt for Ap og Rødt, som begge gikk inn for modellen det til slutt ble enighet om. Når de nå gjør endringer, er det også aller første gang de endrer avtalene fra Østmarksetra.

Rødts ferske gruppeleder, Eivor Evenrud, understreker at justeringen av eiendomsskatten har vært viktig å få på plass også for Rødt, ikke bare for byrådet.

– Vi har hele tiden hatt en moderat skatt som standpunkt. Vi tok kontakt om dette i vår, sier hun.

Samtalene mellom de fire partiene har pågått helt siden mai, ifølge Raymond Johansen. I samme periode har representanter for byrådspartiene flere ganger vært ute og forsvart den eksisterende skattemodellen i mediene.

– Det sier noe om klimaet internt på vår side at vi kan forhandle om slikt som dette over tid – for så å bli enige. Det hadde selvsagt vært spennende å slenge ut dette som et valgkamputspill, men det ønsket vi ikke, sier byrådslederen, som avslutter med å slå én ting fast:

– Det er ikke planlagt noen ytterligere endringer av eiendomsskatten i denne økonomiplanperioden.