Oslo før: Har vi glemt Køla-Pålsen?

Kjenner du opprinnelsen til sangen om Akerselva?

Ved Akerselvas utløp vil Operaen, Hovedbiblioteket og Munchmuseet bli morgendagens nye kultursenter i Oslo, fjernt fra Køla-Pålsens Paulsenkaia, som var der før. For ham har vi glemt. Eller ..?

Refrenget på Akerselva-sangen har mange av oss nok sunget ved festlige anledninger. Og om vi bare har lyttet oss taust gjennom de nesten ikke-sangbare versene, har vi tatt igjen når allsangen endelig kom frem til slutten på refrenget. Da kan vi klemme til med sluttlinjene: «mellom Nyland og H.A.H.»

Akerselva, du gamle og grå

Den mest spesielle fremføringen av sangen om Akerselva er nok den som ble «sunget» inn av ordfører Albert Nordengen og uteligger Hans Aleksander Hansen i 1979.

Finn den, og syng gjerne med på refrenget:

Akerselva, du gamle og grå!

Akerselva, deg holder jeg på.

Selv om Donau er aldri så blå, kan den i skjønnhet aldri deg nå.

Slike farger visst aldri man så, som hvor du munner ut på skrå

i den yndige duftende vrå mellom Nyland og H.A.H.

Hva var H.A.H.?

Vit to ting: Dette var egentlig en sarkastisk tekst som advokat, forfatter og visedikter Vilhelm Dybwad skrev til revyen Verdens undergang i 1906 i indignasjon over forurensingen i Akerselva.

Jo da, der Operaen nå ligger, lå Nylands mekaniske verksted. Så «mellom Nyland» er greit nok. Hva i all verden var «H.A.H.», som da må ha vært noe på den andre siden?

Dette var noe de aller fleste i Kristiania på slutten av 1800-tallet og et godt stykke inn i 1900-tallet visste, de trengte så visst ikke noen forklaring.

Unge Paulsen

For «H.A.H.» var den populære forkortelsen for initialene til den utrolig rike byoriginalen Hans Arnt Hartvig Paulsen, i Kristiania bare kjent som «Køla-Pålsen».

Han ble født i 1832 som sønn av rittmester og brigaderegnskapsfører Bastian Paulsen. Familien satt godt i det, faren eide eiendommer i Frogn og hadde eget hus i sentrum av Christiania. Da faren ble dømt for underslag, stupte den vel ansette familiens verdighet og velstand. Med ett følte unge Hans Arnt Hartvig seg omgitt av forakt.

Hva kunne en ung man med velstandsvaner gjøre da lykken brått ble erstattet av skam, annet enn å komme seg vekk? Og det gjorde H.A.H. Han tok hyre og reiste til sjøs som mang en eventyrlysten ungdom.

Skipsreder Paulsen

De siste tiårene av 1800-tallet var en tid da folk med initiativ, sparsommelighet og sterk vilje kunne skape seg en formue. Hos Hans Arnt Hartvig blomstret disse egenskapene i skjønn forening.

Han la penger til side og kjøpte seg inn i de skutene han seilte på, og bare 27 år gammel eide han sin første skute. Fem år senere finner vi ham oppført som kaptein på sin egen skute, Hans Holmboe.

Det stoppet ikke der. Han fortsatte med målrettet flid og eide etter hvert stadig flere seilskuter. Ingen skip gikk uten last. Han sørget for at tømmerskutene fra Norge til England hadde kull med seg tilbake.

Grosserer Paulsen

H.A.H. været fortjeneste og startet som kullhandler. I 1875 kjøpte han opp den østre tangen der Akerselva rant ut. Der anla han en kullforretning, noe som ga ham tilnavnet «Køla-Pålsen».

Dette var i de gylne tiårene sist på 1800-tallet, da Kristiania vokste enormt takket være den nye industriens nesten umettelige behov for arbeidskraft. Og all arbeidskraften måtte ha et sted å bo. Hans Arnt Hartvig så tidlig et stigende behov for materialer til den økte nybyggingen, og utvidet varelageret med alle slags byggevarer.

I juni 1899 gikk byens økonomi over ende med et brak. Utbyggere og spekulanter sto med ett på bar bakke. Mange av dem skyldte penger til grosserer Paulsen, som kjøpte opp halvferdige bygårder billig. Da krisen var over, satt han igjen som en ufattelig rik mann.

Hans Arnt Hartvig Paulsen ble en av byens rikeste handelsborgere. Etter at han ga den store utstikkertomten i Bjørvika navnet «H.A.H. Paulsens Kul & Trælasttomter», visste alle i byen at «H.A.H.» lå nederst ved utløpet, der det altså fikk hedersplassen som sistelinje i Akerselva-sangens refreng.

Originalen Paulsen

Om han ble aldri så rik, var han ikke «fin på det» av den grunn. For selv om han kledte seg slik det ble forventet at en rik mann fra borgerskapet skulle, tedde han seg annerledes. Han var fortsatt bare en sjømann som hadde gått i land og hatt flaks med forretningene.

Med en råbarket humor av groveste kaliber kombinert med en velutviklet evne til å avlevere en treffende, frekk og kjapp replikk, ble han en leverandør av vitser og sitater som folk fortalte seg imellom. Kanskje ikke minst fordi humoren hans pekte nese til borgerskapets selvhøytidelige væremåte.

I etterkant ser vi nok at en del av historiene er relativt platte, men på 1890-tallet var det nok at det var Køla-Pålsen som hadde sagt eller gjort det. Da bølget latterbrølene uansett.

«Har du hørt den om Køla-Pålsen ..?»

Ikke alle historier var helt sanne, folkevittigheten tilla nok Køla-Pålsen mer enn sant var. Så la oss ta med noen historier som ender med en saftig H.A.H.-replikk, fortalt med 1800-tallets glød og glede over å kunne le av borgerskapets dannede omgangstoner:

«Har du hørt om da Køla-Pålsen skulle hente noe kull i kjelleren? Da slo’n hue’ i en jernbjelke, så’n banna noe aldeles forskrekkelig. Men akkurat da kom presten forbi og hørte besvergelsene hans.

– De kommer ikke til Himmelen med slik tale, Paulsen, formante presten.

– Jamen det er’ke dit jeg skal, svarte Køla-Pålsen, jeg skal bare ned i kjeller’n og hente no’ køl!»

Om ikke dette var en helt sann historie, skal beretning fra stiftelsesmøtet i Høvellast-Exportforeningen ha blitt gjenfortalt av så mange av dem som var der, at det må ha skjedd:

«Under møtet forstyrra Køla-Pålsen ustanselig med mumling, avbrytelser og morsomheter. Til slutt truet møtelederen med å få ham utvist, en trussel Køla-Pålsen avfeide med en kjapp bemerkning:

– Unnskyld, herr ordfører, men jeg vil bare opplyse at jeg er blitt hivd ut a' mye finere selskap enn detta!”

Svake Paulsen-minner

Ikke husker vi lenger hvem han var, og de saftige replikkene har nok bleknet i historiens lys. Paulsenkaia kjenner de færreste nå som det gamle navnet på tomten for det kommende Munchmuseet. Nå vet i alle fall noen flere hva vi synger når vi tar i på slutten av refrengene på Akerselva-sangen.

Vit dessuten at Hans Arnt Hartvig Paulsen, som døde i 1914, ga støtte til Otto Sverdrups Fram-ekspedisjon til arktisk Canada i årene rundt 1900. Som takk fikk han en fjelltopp oppkalt etter seg. Så kommer du noen gang til øya Ellesmere Island, kan du bestige «Mount Køla-Paalsen» og skjenke en tanke til en frilynt Kristiania-borger fra slutten av 1800-tallet mens du nynner ut et kraftfullt « ... mellom Nyland og HÅ A HÅÅÅ!»

• Kilde: «Køla-Pålsen, Kristiania-gründer og byoriginal» av Hans Andreas Fristad