RØA/BOGSTAD: – Jeg hadde aldri kunnet smøre en ski, sa styrelederen i Røa IL Langrenn, Rune Lorenzen, om den gangen han som far ble introdusert for langrennsmiljøet.

Torsdag kveld satt han i stolen på Deichman Røa og snakket med Karoline Gregersen i intervjuserien «Karoline møter lokale helter». Og nettopp Røa-mannen Rune Lorenzen forvandling fra nærmest ski-uvitende til i dag, er et eksempel på hvordan det kan gå når man blir dratt inn i idretten som frivillig.

– Alle vet jeg gikk bakerst. Ski, det hatet jeg, sa han. Nå kan han plutselig befinne seg i smørebua sammen med proffene som smører ski til de beste, og han kan bidra. Slik har det ikke alltid vært.

– Jeg har aldri kunnet smøre en ski. Jeg kunne like gjerne smurt festesmurning fra tupp til bak, null stress, smilte han og la til at han tidlig i karrieren som ski-pappa ble tatt til side med beskjed om at det han utstyrte datteren sin med i skiløypa, nærmest kunne regnes som barnemishandling …

Noen år senere kan 50-åringen se tilbake på seks-syv år som styreleder i Røa Langrenn. Læringskurven ble bratt og innholdsrik, og nysgjerrighet og pågangsmot har gitt resultater. Han har på veien mottatt ildsjelpriser og reiser nå rundt og forteller skifolk om hvordan de jobber på Røa, og ikke minst om suksessen med Røa Aktivitetspark Voksenjordet.

– Eller bare Jordet, som vi kaller det, sa han.

Du kan få med deg hele samtalen mellom Karoline og Rune. Sjekk her (Facebook)!

Fra morgen til kveld på vinterstid er det aktivitet, både organisert og helt uorganisert, på det store jordet ved Voksen gård, rett over veien for Kiwi på Bogstad. De siste årene har Røa Langrenn, med elektriker Rune i spisssen, fått opp lyskastere, snøkanoner og tråkkemaskin.

Det er rått, det er rett og slett rått, sier han når han ser at flere klubber i nærmiljøet bruker området, at oldeforeldre og besteforeldre lærer barna å gå på ski, at det akes og lekes og smiles.

Det blomstrer som aldri før i langrennsavdelingen, og det er et imponerende antall foreldre og andre frivillige som er med og drar lasset. I front står Rune med et engasjement og en tro på at det aller meste er fullt mulig å få til.

– Alle trenger noen som går foran og er litt gæren. Jeg satser ofte litt høyere enn det andre tør. Har litt hårete mål og får med meg mange på laget. Det er mange flotte mennesker på laget. De jobber time etter time etter time hele året, sier han.

Og når han får spørsmål fra uerfarne folk som lurer på hvor «ræva man kan være» og likevel bidra?

– Da svarer jeg «dritræva, så ræva som jeg var!»

Du kan få med deg hele samtalen mellom Karoline og Rune. Sjekk her (Facebook)!

PS! Lurer du på om Rune og kompisene hang på biler i nabolaget på vinterføre i barndommen? Du får se hva han sier!