Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg som lokalpolitiker har hørt dette utsagnet. Det kunne  gjelde et nytt byggeprosjekt som stengte utsikten for naboer, en ny veitrase som betød trafikk-støy eller trær som  tok utsikt fra et nytt hus eller nye huseiere.

Hissige brev , skarpe uttalelser og sinte telefoner. Felles  utsagn fra de fleste klagerne  var : «Ja men – nå bor jo jeg her !»   . 

Selvfølgelig skal man ta hensyn og selvfølgelig  skal lover og regler følges til beste for alle . Det er derfor vi har et regelverk og det er politikernes oppgave å påse at regelverket blir fulgt opp.

Det vil bli en storm av slike klager ,for ikke å si en orkan dersom det vedtas å bygge en bro med fire til seks- felts tilførselsvei gjennom Nesoddens bo - og frilufts-arealer,  og over  de høyt skattede strandsonene.  Dessuten er denne delen av Oslofjorden rekreasjonsområdet for mer enn en million mennesker.

Broforkjemper Trond Petter Østmoe bor i Oslo. Han reklamerer med at en bro blir et flott landemerke i denne delen av Oslofjorden .  Har han ikke hørt om landemerket Oscarsborg Festning ?  Og hvor bor de 400 følgerne hans  ?

Hva om han og  de  fikk en 4-6 felts motorvei gjennom boligområdet sitt   eller over  hytte-taket? Da er det helt forståelig at de ville si det som mange andre sier når de får de ubehagelige konsekvensene av et politisk vedtak tett inn på seg.

Voldsom trafikk-støy døgnet rundt , forsøpling (utrolig hva som «faller ut» av et bilvindu) og en helseskadelig  luftforurensning!

«Ja men her bor jo jeg !»  

Bro er et vakkert byggverk, men hensynet til folks bomiljø og  tilgang til gode natur og frilufts-områder  er tusen ganger viktigere.

Et nytt løp i Oslofjord-tunellen er mye, mye billigere og kan ferdigstilles på langt kortere tid  enn et broprosjekt med nye tilførselsveier på begge sider av fjorden.  Dette er dessuten et veiprosjekt som haster. Rett og slett fordi man gjorde den fatale feilen  å bygge denne spesielle tunellen  med bare ett løp for å spare penger .