Nå er den her snart igjen!
Nei, jeg mener ikke julen, men vintersolverv. Vi sier gjerne at sola snur, men det blir jo feil. Sola snur ikke selv om jeg tror vikingene kalte det for Solsnu.
For bestyrerinnen og jeg er 21. desember vinterens høydepunkt. Den dagen markerer vi med ekstra god mat og tilhørende herligheter. Så får jula komme når den kommer. Det er nok andre som passer på den.
Når man har barn og barnebarn kommer en ikke unna julegaver. Dette er en stor utfordring hvert år. De har jo stort sett det de trenger så vi legger alltid ved en byttelapp. Selv om vi hvert år sier at vi ikke ønsker oss noe som helst, dukker det alltids opp noe. I mange år fikk vi vin. Det kunne vi leve med. Det ble litt annerledes da jeg plutselig et år fikk gavekort på forpleie. Det kom litt brått på meg, men i ettertid har jeg funnet ut at dette var vel gjennomtenkt fra barnas side. Kanskje jeg i år får en kalender fra Jula.
Julenissen er en sentral figur på denne tiden av året. Selv en agnostiker som meg har et forhold til nissen. Jeg har faktisk jobbet profesjonelt som julenisse. Det må ha vært livvidden som gjorde utslaget. Jeg har vært i Moskva og St. Petersburg på oppdrag fra Innovasjon Norge. De ville bruke julenissen for å få russere til å reise til Norge, jeg vet ikke hvordan dette gikk. Videre har jeg vært julenisse tre ganger i Osaka, Japan. Den ene gangen var Roar Engelberg der med sin panfløyte. Japanerne strigråt da Roar spilte sine julesvisker. Jeg gikk rundt og sa HO HO. Da var det ikke så mange som gråt, men artig var det lell.
Musikk er noe de fleste er glad i. På denne tiden av året er det rimeligvis julemusikk i høysetet. P7 Klem startet tidlig i november, i følge min datter. Når jula kommer er nok de fleste møkka lei. En ting som vi opplever som problematisk er sykelister som kjører på veien med øretelefoner fulle av musikk. De hører jo ikke når det kommer en bil bakfra. Da må vi tute kraftig for å overdøve musikken og unngå sammenstøt. Før eller siden skjer det nok en alvorlig ulykke. De færreste hører min hybridbil.
Her hjemme går det stort sett i gammel pop og tilsvarende. I 1965 var jeg på min første rockekonsert på Sjølyst i Oslo. Det var Rolling Stones som var hovedattraksjonen. Men som oppvarmingsband spilte det en gjeng gutter som vi i ettertid forsto hette Pussycats. Vi lærte at deres legendariske manager, Sten Ekroth, var ekspert i å manipulere publikum. Mens Pussycats spilte sto det en gjeng unge jenter foran scenen og kastet truser på gutta. Jeg skjønte ingen ting. En nitten år gammel bondegutt hadde knapt sett ei jentetruse, i hvert fall ikke mange samtidig og i løs vekt. Da Stones entret scenen forlot jentene lokalet til store protester. Jeg husker knapt hva Rolling Stones spilte den kvelden.
Nå koser vi oss med Brenda Lee og «Rocking around the Xmas tree»
Ønsker dere en god Solsnu. Hvis Amta velger å fortsette med disse kommentarene, høres vi kanskje på nyåret.