Nesodden kommune har hatt to informasjonsmøter om forslaget til kommuneplan: på Tangen og på Fagerstrand. Begge steder med stort oppmøte.

Begge steder, men især på Fagerstrand, ble det uttrykt bekymring for den store utbyggingstakten og det ble stilt spørsmål om hvorfor kommunen vil øke den gjennomsnittlige boligveksten fra 100 boenheter per år til 150. (Det er en økning i veksten på 50 %.)

På dette spørsmålet får innbyggerne 3 grunner:

1. Det er forventet at Nesodden tar sin del av veksten i Oslo-området.

2. Det er ønsket av politikerne i kommunen.

3. Det vil gi rimeligere boliger, uten økt vekst vil boligprisene stige.

Jeg synes det er grunn til å se på disse argumentene:

1. Er det forventet at Nesodden «tar sin del» av veksten?

I mars 2018 ble det avholdt et regionalt planforum der utkastet til kommuneplan for Nesodden ble diskutert. Av de punktene som overordnede myndigheter (Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune) kommenterte, står det i referatet fra møtet dette om utbyggingstakten:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Hvorfor er boligbyggetakten økt fra 100 til 150 boliger/år?

Statens vegvesen: Savner begrunnelsen for å foreslå økt boligbygging.

Det er altså ikke overordnede myndigheter som presser på for at Nesodden skal øke utbyggingstakten. Tvert imot. De stiller spørsmål ved dette. Ikke overraskende. Nesodden kommune er den nest minste kommunen i Follo i areal, og har den nest høyeste befolkningstettheten. Dette fordi Nesodden kommune har hatt perioder med stor feltutbygging og større utbygging i fortettingsområder allerede.

Og vi ligger ikke ved de sentrale transportårene.

2. Ønsket av politikerne?

Det er altså fremkommet som et ønske fra politikerne i kommunen. Det gjelder ikke alle partiene. Både SV, Rødt og MDG har gått mot dette. En viktig grunn til å gå mot økt utbyggingstakt, er at befolkningsvekst koster. Ved forrige vekstperiode, for ca. 10–12 år siden, var kommunens økonomi svært stram. Kommunen får ingen støtte til nødvendige investeringer i skoler, barnehager osv. ved stor vekst. Så dette kan bli dyrt for kommunen.

Vi må undres på hvorfor noen (flertallet) altså likevel har foreslått denne vekstøkningen.

3. Blir det billigere boliger?

Boligprisene på Nesodden speiler selvsagt boligprisene i Oslo og hele nærområdet rundt. 50 boliger fra eller til vil bety svært lite eller ingenting i denne helheten. Kommunen er altfor liten til å ha prismessig betydning, jf. Ski og Ås som skal bygges ut til byer i tråd med den regionale planen. Det jeg tror vil slå ut, er at hele Akershus skal bygges ut i sentrale tettsteder. Her vil selvsagt boligeiendommene stige i pris, ikke minst fordi arealene er begrenset. Det er miljø- og klimavennlig å bygge tett. Men økonomisk betyr det jo at kommunene ikke kan sørge for lavere boligpriser gjennom å bygge i mer usentrale områder der eiendomsprisene er lavere. Hvordan dette sentraliserende utbyggingsmønsteret i Akershus vil slå ut på eiendomsprisene er overhodet ikke reflektert i den regionale areal- og transportplanen.

Det er ingen gode grunner for å øke boligveksten med 50 % (!) samtidig med at overordnet planverk krever at vi skal bygge mer konsentrert.