Rødts gruppeleder i Bodø, Linda Forsvik framlegger i et innlegg i Avisa Nordland et av Rødts standardinnlegg mot private barnehager. Vi ser omtrent det samme innlegget i mange av landets lokale og regionale aviser.

Vi pleier kun å svare på disse innleggene når Rødts representanter faller for fristelsen til å legge fram usannheter for å få fram poenget sitt. Det gjør dessverre Linda Forsvik.

Les her: Festen er snart over

Espira bruker hunsom eksempel på at private aktører tåkelegger innsynet ved å lage så kompliserte eierstrukturer at det nærmest blir umulig å følge pengestrømmen. Videre skriver hun følgende:

For eksempel eies den norske barnehagetjenesten (sic) Espira barnehager AS av den svenske utdanningskjeden AcadeMedia, som igjen er fulleid av oppkjøpsfondet EQT, som holder til i skatteparadiset Guernsey.

Disse påstandene har jeg denne våren sett skrevet av mange av Rødt sine lokalpolitikere. Den blir ikke mer sann av den grunn.

Først om Espiras eierskap: Espira er et norskregistrert AS som skatter til Norge. Vi er, helt korrekt, eid av Nordens største utdanningsaktør, AcadeMedia som er et svensk selskap. Resten er feil. AcadeMedia er ikke fulleid av EQT på Guernsey. AcadeMedia er registrert på Stockholm Børs (sikkert ille nok for Rødt) og har en rekke små og store eiere. EQT eier ca. 40 prosent, Mellby Gård ca. 20 prosent. I tillegg er flere svenske pensjonsfond inne på eiersiden.

Så om tåkelegging av innsyn ved å lage kompliserte eierstrukturer: Nok en standardformulering fra Rødts sentrale kommunikasjonsapparat. Men er det slik? Espira driver barnehager i 45 kommuner. Disse kommunene gjennomgår barnehagene sine regnskap før tilskudd utbetales. En forskrift til Barnehageloven gir føringer for hvordan tilskuddene skal benyttes. Kommunen er tilsynsmyndighet for Barnehageloven med tilhørende forskrifter og har full myndighet til å følge opp f eks Espira om de mener tilskuddene ikke blir benyttet ihht Barnehageloven. Vi hører aldri fra de 45 kommunene at vår organisering eller eierskap gjør det «umulig å følge pengestrømmen» slik Rødt stadig påstår. Dette systemet har fungert med små endringer siden 2003, og har sikret politikere og kommuner at penger bevilget til barnehagedrift, går nettopp til det. Så åpner også Barnehageloven for at man kan ha et rimelig årsresultat.

Når man i tillegg tar med at private barnehager gjennomgående scorer høyere enn kommunale på brukerundersøkelser og at barnehagene stort sett er med i PBL og dermed har tariffavtale med framforhandlet pensjonsordning, noe som sikrer ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår. Ja da bør vel de fleste kunne slå fast et den private delen av barnehagesektoren er en frisk og sunn sektor som har bidratt til å løse en av vår tids store utfordringer for likestilling og kvinnelig sysselsetting, nemlig full barnehagedekning.

Bortsett fra Rødt da. Som fortsetter å snakke ned de tusenvis av barnehageansatte som jobber i disse barnehagene, bidrar med bløffeargumenter om de ulike aktørene og febrilsk forsøker å slå fast at ekte engasjement, ja det finner du kun i kommunale virksomheter.

Skulle ønske også Rødt politikere kunne delta i den viktige delen av barnehagedebatten: Hvordan øke kvaliteten i alle barnehager, hvordan stimulere til mer samarbeid mellom ulike barnehageaktører og kommunene, hvordan gjøre barnehagehverdagen for hvert enkelt barn mer meningsfullt og hvordan definere barnehagens rolle som første steg av utdanningsløpet tydeligere.

Men – vi må vel se langt etter Rødt i disse debattene. De får holde på med tåkeleggingsdebatten sin og fortsette å fortvile over alt det kompliserte med oss private aktører.

Til slutt: Rødt har ikke i Oslo fått gjennomslag for å «stoppe nye kommersielle barnehager». Denne tenkningen om å kun skille på eierskap har Kommuneadvokaten, Fylkesmannen og nå sist Kunnskapsdepartementet slått fast at er ulovlig. Det man har fått gjennomslag for er at kommunen kan avslå søknader om kommunalt tilskudd når kommunen har oppfylt barns lovfestede rett til barnehageplass. Det er noe ganske annet. Og det vet Rødt svært godt.