En lang – svært lang – periode med vekst i boligprisene, er over. Det er 14 år siden boligprisene falt mer enn en prosent på en måned. Nå har det skjedd og de verste pessimistene tror vi kan få et stup på 10–20 prosent å kjempe med.

fasiten når det gjelder hva som skjer med boligprisene, våger nok ingen økonom å slå fast. Men en høy prisstigning på bolig gjennom mange år, var nødt til å nå en topp.

Lønnsoppgjørene har de 10 siste årene ikke holdt tritt med utviklingen. Fallende og lav rente har kompensert for dette, slik at prisen for å bo har vært relativt stabil, men på ett eller annet tidspunkt er eller blir den effekten spist opp.

At nedgangen kom nå i mai, var ikke forventet. Mai skal normalt være en sterk måned med høy etterspørsel etter boliger. Noen kan forklares med at de strengere reglene for boliglån, for alvor begynner å virke.

Og nedgangen i nasjonale tall er et varsel om at varene i hyllene er dyre.

Noe som har slått meg er at boligprisene selv i en by liten by som Bodø er så høye at det ofte diskuteres hvordan folk har mulighet til å kjøpe.

Mange har ikke minst undret seg lenge over hvordan de unge – i det hele tatt skal få råd til å finne seg en alminnelig bolig.

Den diskusjonen vil forsterkes selv om det faktisk var en prisoppgangen her i Bodø i mai.

I enkelte scenarioer spås det at den norske modellen med at vi eier vår egen bolig – overtid vil endre seg til at langt flere leier og leier bolig hele livet.

Det siste trenger ikke å være et dårlig alternativ. Men det betinger at man har et velfungerende leiemarked der prisene er under kontroll.

Det kan også bety et farvel for neste generasjon til sparing i egen bolig som den viktigste spareformen.

Eierskapet i egen bolig har skapt millionverdier i to generasjoner. Om den tredje får være med på en slik reise, er mer tvilsomt.

Nye hus, eller bruktboliger til 4–5 millioner kroner kan ikke øke med flere millioner kroner i verdi. Det er en økonomisk umulighet, med mindre lønningene våre begynner å galoppere igjen.

Det siste er det ingen som tror på, ei heller håper skal skje. Nasjonen er på vei inn i en ny tidsalder. Dagens regjering er trolig den siste som kan øse ut penger på velstand.

Vi kan takke nordsjøoljen for mye, men noe av malurten er at vi har hatt en økonomi med klampen i bånn i 25 år.

Er vi heldige sitter vi ikke på en boligboble som bare venter på å sprekke. Sist gang boligbobla sprakk var for snart 30 år siden. Den gang tapte vanlige folk 200.000 og 300.000 kroner og syntes det var fryktelig.

20 prosent tap av fem eller seks millioner, tørr vi vel knapt tenke på hva vil bety.