Da jeg ble politisk aktiv, var solidaritet selve nøkkelordet. Vi grønne kjenner oss igjen i arbeiderbevegelsens idealer om økonomisk omfordeling, om sosial rettferdighet, og om verdien av å ha en jobb å gå til. Grønn tenkning er på mange måter en videreføring av sosialdemokratiets verdier og prinsipper. Det handler om å gidde å jobbe for noe som er større og viktigere enn oss selv. Derfor er det også naturlig for mange av oss å markere solidaritetsdagen 1. mai.

Arbeidet for et rettferdig og likestilt Norge må fortsette. Lavtlønte arbeidstakere innen helse og omsorg har krav på bedre betingelser. Vi må jobbe for likelønn for kvinner og etniske minoriteter.

Men i 2017 må solidaritet handle om mer enn rettferdig fordeling internt i eget land. Alle verdens mennesker er født med den samme retten til sin del av vårt felles livsgrunnlag. Jordas ressurser blir ikke større, men vi blir flere som deler på dem. Vi nordmenn legger allerede beslag på tre ganger mer enn vi kan kreve hvis ressursene skal fordeles likt. Mer til oss betyr mindre til andre. Og når livsgrunnlaget utarmes, øker det urettferdigheten mellom generasjonene. Det er på tide å høste av vår voksende rikdom uten at fortsatt forbruksvekst skal tas for gitt. Her kan fagbevegelsen spille en viktig rolle ved å prioritere folks ønske om mer fritid fremfor økt kjøpekraft, og på den måten utløse mer frivillighet, deltakelse og samfunnsnyttig engasjement.

Det grønne skiftet har blitt en politisk floskel. Det burde være så mye mer. Å ikke ta omstillingsbehovet på alvor er det største tenkelige sviket overfor våre barn og barnebarn. Klimakrisa krever tøffe politiske prioriteringer. Vi må skape 10 000 nye grønne arbeidsplasser hvert år fram til 2040 for å erstatte oljejobbene og sikre velferden også i framtida.

De Grønne vil opprette et Bionova som kan bli en motor for utvikling av den nye bioøkonomien, slik Enova er det for fornybar energiteknologi. Vår landsdel har alle muligheter til å oppleve et bioeventyr. Vi kan bli selve gullkysten. Oppdrettsnæringa har gitt oss et lite hint om hvilke fantastiske muligheter som ligger i å utnytte naturressursene. Men det må skje med respekt for naturens egenverdi.

For å få flere hender i arbeid og utjevne sosiale forskjeller bør vi gjøre det lettere å ansette folk. De Grønne har foreslått å kutte arbeidsgiveravgifta for lavtlønnede, noe som alene vil kunne gi 30 000 nye jobber. Vi vil også fjerne arbeidsgiveravgifta på lærlinger og styrke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og yrkesopplæringsnemndene. Slik vil vi få ned den høye arbeidsledigheten blant unge.

Videre må vi satse mer på ressursgjenvinning og sirkulærøkonomi. Vi må sørge for at vi forbruker med kvalitet fremfor kvantitet. Vårt svenske søsterparti har i regjering sørga for å fjerne moms på reparasjoner og stille strengere krav til produkters levetid. I Sverige anslås mer reparasjon, gjenbruk og gjenvinning å kunne gi 100 000 nye arbeidsplasser. Her er det bare å lære av svenskene.

Grønne jobber er trygge jobber. I lys av mulighetene som ligger foran oss, framstår det som både unødvendig, uansvarlig og usolidarisk å klamre oss til en oljepolitikk som hindrer kreativitet og initiativ, som sørger for en ensretting av norsk økonomi, og som vil gi store utslipp lenge etter at oljenasjonen Norge må være historie. Da føles det riktig å minne om Rudolf Nilsens ord som ofte framføres på 1. mai:

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.

Ingen kan vite før seiren er min, hvor meget det virkelig gjaldt.

Kan hende det gjelder å redde vår jord.

De beste blandt dere er kalt.