FrPs bystyrerepresentant Jonny Guldbrandsen viser i AN.no lørdag på en utmerket måte forskjellen mellom en politikk som fremmer fellesskapet og en politikk som fremmer individet – at på til på bekostning av fellesskapet.

Guldbrandsen er i artikkelen sitert på at det er helt «høl i hauet» at Bodø Arbeiderparti i bystyret har gitt klart uttrykk for at vi mener det ikke er Bodø Spektrum AS sin oppgave å skaffe lokaler til en privat ungdomsskole som vi tidligere har sagt at vi ikke ønsker at skal etablere seg i Bodø. Resonnementet bak kritikken er litt vagt, men jeg oppfatter at han mener det er uproblematisk at kommunen skal legge til rette for en virksomhet som vil være i direkte konkurranse med kommunens egne skoler.

Han mener også at det er viktig at kommunen legger til rette for en virksomhet som kan løfte idretten i Bodø og omegn. I følge Guldbrandsen er det slik at «mange av talentene som vil satse [må] flytte fra» Bodø. Jeg har ikke hørt om noen 13-åringer fra Bodø som har vært nødt til å flytte for å «satse» på idrett. Om det finnes noen håper jeg av hele mitt hjerte at det går bra med dem der de er. De få sjelene dette må dreie seg om i løpet av 10 år medfører ikke at jeg endrer mening. Kommunens oppgave er å gi best mulig utdanning til flest mulig, ikke færrest mulig.

Nå kan du jo kanskje tenke at «det må da være greit å la dette være opp til foreldrene å bestemme». Eller «nå må kommunen slutte å bestemme over folk». Men det er ikke det dette handler om. For det første har bystyremedlem Morten Melå gjort godt rede for hvorfor vi mener det er til beste for de fleste at vi satser på fellesskolen i sitt innlegg fra torsdag. Les det. Det er veldig godt skrevet. https://www.an.no/debatt/skole/bodo/en-av-var-tids-viktigste-oppgave-er-a-hegne-om-at-ulike-barn-gar-pa-samme-skole-det-gjor-vi-best-med-a-styrke-fellesskolen/o/5-4-522672

Men i tillegg til betydningen av selve fellesskolen er det mange flere argumenter for å si nei til etablering av en NTG-Ungdomskole i Bodø:

For det første; å begynne med spesialisering av barn fra 12-års-alderen er veldig unorsk og i det hele tatt ulurt. Stiftelsen Norges Toppidrettsgymnas ønsker seg 96 av Bodøs barn, fordelt på tre årskull, til sin skole. Barn som skal spisses mot å bli toppidrettsutøvere. Og de kan ikke bli i den offentlige skolen, for det er ikke godt nok.

Hvem tror at vi har 96 fremtidige toppidrettsutøvere i 8-10.-klassene i Bodø i dag, selv med spissing fra en alder av 12 år? Og neste år. Og neste år… Mennesker som skal leve av idretten sin. Jeg tror ikke det. Og da blir argumentet for å ta dem ut av fellesskolen umiddelbart svekket. I denne sammenheng er det også verdt å nevne at opptak til NTG-U skjer gjennom opptaksprøver og konkurranser. Det vil altså si at vi skal la 12-13-åringers fysiske og psykiske dagsform være med på å bestemme om de blir gode nok i den idretten de skal drive. For oss i Arbeiderpartiet er dette ikke en ønsket måte å leke med barns fysiske og psykiske velferd.

For det andre; om NTG-U etablerer seg i Bodø, og får fylt sine 96 skoleplasser, vil det koste kommunen nærmere 8 millioner kroner i tapte overføringer fra staten (med dagens satser). Det er mer enn 10 lærerstillinger. Problemet er bare at de 96 ungdommene neppe kommer til å komme fra 10 fulle skoleklasser, sånn at vi kan spare inn tapet gjennom å si opp lærere. Vi kan ikke si opp leieavtaler på skolelokaler eller bruke mindre penger på oppvarming av lokalene fordi 2 elever i en klasse og 4 elever en annen klasse har blitt «kjøpt opp» av NTG-U. Nei, Bodø kommune vil sannsynligvis sitte med i all hovedsak de samme utgiftene, men med lavere inntekter til å dekke dette. «Overgangssummen» må betales av kommunen – som i realiteten betyr deg  som innbygger. Det vil kreve at vi enten kutter i skolebudsjettene, eller at vi kutter i andre deler av kommunens tjenestetilbud. Denne delen av saken har jeg ikke sett høyrepartiene kommentere i noen sammenheng. 

Det tredje og siste hovedargumentet for hvorfor vi ikke ønsker en etablering av en privatdrevet ungdomsskole av denne arten er også det – etter min mening – tyngste; En etablering av en privat idrettsungdomsskole i Bodø vi øke ulikhetene mellom barn og ungdom på en måte som er totalt unorsk. Det er nemlig ikke bare for barn som ønsker å bli toppidrettsutøvere å møte opp på et konkurransepreget uttak, løpe fortere enn kompisen sin og ta flere armhevinger enn de andre, og så er de inne. Nei fordi når de først har klart dette hinderet, da kommer fakturaen i posten. Den fakturaen er på (foreløpig) 24.000 kroner pr år. Nesten 75.000 kroner for å bli ferdig med ungdomsskolen. I bystyremøtet i juni i fjor presterte daværende bystyrerepresentant for Høyre, Hans Petter Horsgaard, å mene at dette var for småpenger å regne! Selv for en familie som min – med to over middels inntekter – er 24.000 kroner pr år for å gå på skolen et økonomisk løft. Et løft som kommer på toppen av eiendomsskatt, bompenger og alt annet Høyre og FrP elsker å skyve foran seg når de egentlig er opptatt av å sikre at de som har mest får mest. Forskjellen er at eiendomsskatt og bompenger bidrar til bedre kommunale tjenester og nye veier for alle. Skolepenger gjør det ikke.

«Ja», kan du jo kanskje si, «men dette er annerledes. Dette er jo en frivillig utgift som folk pådrar seg. Eiendomsskatten må de jo betale enten de vil eller ikke». Ja, jeg er enig i det. Men det er også hele poenget; Det er bare de best bemidlede som vil ha den valgfriheten.

For det betyr at en «Sindre» med en enslig mor eller far, som jobber hele døgnet for å holde et hus og et hjem IKKE vil ha den valgfriheten. Det betyr at Sindre, som i sjetteklasse er like god som naboen i fotball, på sykkel eller på ski, ikke får like muligheter til å utvikle seg som naboen «Joachim» fordi Joachim har to foreldre i gode jobber som har råd til å betale. Når de to guttene blir 15 og 17 og 19 år gamle vil altså den ene ha fått et helt spesielt tilbud, i konkurranse med (og til potensiell svekkelse av) det offentlige, fordi hans familie hadde nok penger. Og da vil kanskje Joachim ha klart å bli så mye bedre at det er han som stiller i cup-finalen for BHK eller Grand Bodø i 2022. Ikke Sindre, som var uheldig med sitt valg av foreldre.

Vi kan ikke hindre at familien med god råd kjøper ekstra treningstimer med en spesialtrener og dermed oppnår samme effekten. Det er heller ikke noe vi ønsker. Men det betyr ikke at å si nei til NTG-U er et slag i luften. Det betyr bare at vi som fellesskap ikke legger til rette for den samfunnsutviklingen.

Og da er vi tilbake ved sakens aktuelle kjerne; bør Bodø Spektrum AS leie ut lokaler til NTG-U? Nei!

Bystyret har sagt at vi ikke ønsker denne etableringen, og da er dette den eneste naturlige konsekvensen. Vi skal ikke legge til rette for etableringen gjennom å tilby infrastruktur særskilt til NTG-U. Det er ikke basert på noen form for generell allergi mot private løsninger i alle sammenhenger, selv om FrP omskrive andre partiers politikk. Det er basert på konkrete vurderinger av hva vi mener er fellesskapets ansvar for å ivareta de svakeste i fellesskapet. Og det er da vi gir et tydelig signal som vi forventer at et selskap som er opprettet av fellesskapet, nettopp for å ivareta fellesskapets interesser, tar på største alvor. Så får heller FrP mene at fellesskapet som ideal er «høl i hauet».

Avslutningsvis synes jeg også det er viktig å få frem at samarbeidspartiene i Bodø tror veldig på at kommunen skal ta sin del av ansvaret for å få frem idrettstalenter fra Bodø. Dette gjør vi gjennom å bl.a. sikre gode treningsmuligheter i både eksisterende anlegg og gjennom å bygge nye og moderne anlegg for fremtiden. Siden vi tok over styringen i Bodø har vi sikret bevilgninger til bl.a. utendørs lavterskel anlegg som Tufteparker og rulleskianlegg, og vi har bidratt til å få finansiert ny turnhall og en skikkelig klatrehall. For alle. På denne måten får de ungdommene i Bodø som har lyst til å drive med idrett et godt tilbud og gode utviklingsmuligheter, samtidig som vi ikke svekker fellesskolen. Fordi vi trenger begge deler.