De nordnorske universitetene har et stort ansvar for utvikling av kunnskap i hele landsdelen. Den øverste ledelsen, rektor, befinner seg i Tromsø og Bodø, men skal de oppnå kraft til utvikling og innovasjon, trenger de kunnskapsmiljøer og næringsliv i hele landsdelen.

Universitetene må samhandle med samfunnet rundt seg. I det såkalte samfunnsoppdraget ligger det forventninger fra aktørene rundt til hva universitetene skal gjøre innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling. I tillegg til hvordan universitetene skal bidra med å løse de store utfordringene.

Diskusjonene om fakultet i Narvik hører naturlig hjemme i dette. Jeg er helt sikker på at det å ha et eget strategisk beslutningsnivå i Narvik er avgjørende for hvor godt UiT vil løse sitt samfunnsoppdrag i landsdelen.

Høgskolene i Narvik, Harstad og Alta er blitt en del av UiT Norges arktiske universitet. Det er bra. Nord universitet omfatter nå de tidligere høgskolene i Nord-Trøndelag og på Nesna. Det er også bra for landsdelen.

De to universitetene er nå inne i viktige omorganiseringer. Ved UiT er det satt ned en arbeidsgruppe som vurderer antall fakultet. Narvik kan stå i fare for å miste den strategiske statusen som fakultet. Det vil, for å si det forsiktig, være helt galt.

Det er krevende å forstå at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen setter strek over fusjonsforhandlinger for to år siden. Han åpner nå for å gjøre om på enigheten om et eget teknologisk fakultet i Narvik.

I løpet av mai utreder et UiT-utvalg, bestående av dekaner, tillitsvalgte og eksterne rådgivere, denne saken. I slutten av juni skal universitetsstyret ta stilling. Jeg forutsetter at også universitetene erkjenner at vi må ta hele landsdelen i bruk – og at man også i kunnskapssektoren må bygge nordnorsk tillit.

Nordland fylkeskommune og jeg som fylkesrådsleder har jevnlig møter med ledelsen ved UiT. UiT er også aktive i forhold til Nordlands næringsliv, og søker allianser til fordel for nordnorsk kunnskapsbygging og verdiskaping. Høgskolen i Narvik, nå fakultetet, har tradisjon for desentraliserte forkurs i realfag, ingeniørutdanning på Mo, i Bodø og i Alta, samt nettstudier.

Fylkeskommunen har ansvar for regional utvikling og møter de ulike byregionene regelmessig. For Narvik sin del har vi etablert en møteplass med UiT-rektor, det teknologiske fakultetet, utviklingsmiljøene og Narvik kommune. Det er gode møter som handler om hvordan vi bygger kompetanse og sikrer en enda mer positiv utvikling. I landsdelen og i Narvik-regionen.

Vi har store forventninger til UiT Norges arktiske universitet og til det teknologiske fakultetet. Innen sine fagfelt skal UiT bidra til landsdelens utvikling ved å utdanne, forske og utvikle på et internasjonalt nivå. Samfunnsoppdraget er nordnorsk, og i noen sammenhenger handler det om tilstedeværelse og nærhet til både det offentlige og næringslivet.

Utdanningen av ingeniører i Narvik er bygd opp over mer enn 60 år. Det begynte med tekniske fagskole, ble ingeniørutdanning og dernest sivilingeniørutdanning. En stedlig ledelse med nordnorske vilje og kraft, støttet opp av det offentlige og næringslivet, har sikret en faglig utvikling og et sterkt utdannings- og forskningsmiljø.

Forutsetningen for at Høgskolen i Narvik fusjonerte med UiT for halvannet år siden var krystallklar: Hensikten var å forsterke dette unike nordnorske fagmiljøet. Ved fakultetet i Narvik, og miljøet rundt, er det blant annet bygd opp kompetanse innenfor kaldt klima, satellitter og droner, digitalisering og sensorteknologi.

Videreutvikling fordrer samarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv i nord. Flere unge må få bedre kompetanse innen realfag. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Her legges mye av grunnlaget. Jeg mener det er viktig for næringslivet vårt at flere får mulighet til å ta desentralisert ingeniørutdanning. Heller ikke her er sentralisering eller sentralisert styring og ledelse noe godt svar.

Nordland fylkeskommune har vært og vil være en aktiv støttespiller og partner for det nordnorske teknologiske utdannings- og forskningsmiljøet i Narvik. Vi har sett – og vi mener – at det er til landsdelens beste. En utvikling i retning av sentralisert ledelse, og derved filialisering, vil bryte med UiT sitt samfunnsoppdrag. Den teknologiske utdaning i nord må styrkes. Ikke sentraliseres.