Den siste uken har debatten om eiendomsskatt vært heftig i Bodø. Bystyret har blant annet fått kritikk for at retakseringen gir utslag som ikke virker rettferdig.

Det er ikke vanskelig å skjønne at folk blir irritert, og kanskje fortvilt, når eiendomsskatten øker. For Arbeiderpartiet i Bodø har dette vært krevende, men vi mener at det er nødvendig i den situasjonen som kommunen er i. Vi var også tydelig på dette før kommunevalget i 2015.

I årene hvor Høyre og FrP satt med makta i Bodø ble kommunens fond (sparepenger) tømt samtidig som betaling av avdrag på lån ble utsatt. Dette kunne ikke fortsette og vi var derfor nødt til å gjøre noen grep som vil være med på å sikre kommunens tjenestetilbud og handlefrihet i fremtiden.

Hvorfor trenger vi pengene? I Arbeiderpartiet har vi vært tydelige på at eiendomsskatten er viktig for utviklinga av kommunen. God økonomi ligger til grunn for all god utvikling, og eiendomsskatten er en viktig del av grunnlaget som gjør det mulig å bygge nye skoler på Tverlandet og i Mørkvedbukta, sette i gang tidenes fornying av skolebygg i hele kommunen, bygge turnhall, klatrehall og andre idrettsanlegg, sørge for mange flere ansatte i skolen og barnehagene, sørge for mange flere lærlingeplasser, innføre søskenmoderasjon i SFO og gjøre trygghetsalarmen gratis. Vi åpnet også boligene for rusavhengige i HG131 og åpnet de siste sykehjemsplassene på Sølvsuper. Dette er bare noen få av de mange tiltakene vi har kunnet gjøre fordi vi har en god økonomistyring og eiendomsskatt.


Jeg skal ikke skrive så mye om overføringene kommunen får fra staten i dette innlegget, men det er ikke tvil om at disse ikke står i forhold til de oppgavene vi som kommune er pålagt fra Regjering og Storting.

Eiendomsskatten er den eneste inntektskilden kommunen styrer selv og på grunn av den situasjonen som kommunen er i er hele bystyret enig i at skatten må økes fra 2016 til 2017. I tillegg har bystyret vedtatt at det fra og med 2017 skal skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen slik at alle som har eiendommer i kommunen betaler eiendomsskatt. Tidligere var for eksempel deler av Norsia, Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad unntatt fra dette. Dette gjør at samtlige eiendommer har blitt ny- eller retaksert i løpet av 2016.

Med bakgrunn i det ovenstående er det derfor med stor undring at jeg registrerer at gruppelederne i Høyre og FrP prøver å sno seg unna at også de har vært med på å øke eiendomsskatten fra 2015 til 2017.

Faktum er at Høyre (og Venstre) foreslo å øke skatten fra 2016 til 2017 fra 173,6 mill til 240,6 mill, mens AP, Rødt, SP, SV, MDG og Krf vedtok å øke den til 263,6 mill. Frp foreslo en mindre økning til 187,6 mill.

Videre så var det et enstem mig bystyre som valgte representantene som utgjør Sakkyndig nemnd. Det er denne nemnda som fastsetter takstene etter de lover og regler som gjelder for et slikt arbeid. Bystyret på sin side er det organet som fastsetter promillesatsen og et eventuelt bunnfradrag.


Selve takseringen må vi politikere forutsette er gjort i henhold til de lover og regler som dette arbeidet er underlagt. Det er et omfattende regelverk som regulerer arbeidet, og de prinsipper som legges til grunn skal bidra til at man gjennom takseringen finner tilnærmet markedsverdi for den totale boligmassen i Bodø for de neste årene. Det kan selvsagt oppstå feil eller skjevheter i dette arbeidet, og derfor er det viktig at man melder fra eller klager dersom feil er oppstått.

Det er Stortinget som har vedtatt at eiendomsskatt skal beregnes ut fra markedsverdi, og vi har som bystyre ikke mulighet for å legge andre forhold til grunn. Et viktig formål med en slik retaksering er å få et takstgrunnlag som er mest mulig rettferdig med hensyn til eiendommens markedsverdi. Sist en slik taksering ble gjennomført var i 2004. Siden da har også Bodø vært gjennom en rivende utvikling og markedsverdien på boligene er betraktelig endret.

Jeg har forståelse for at noen mener nivået på eiendomsskatten er høyt. For noen er det kanskje også for høyt. Det skal vi ta med oss, og det skal vi vurdere seriøst og skikkelig. Men likevel: Til syvende og sist handler det om valget mellom å kutte i utviklinga av kommunen og de tjenestene innbyggerne våre får - skoler, barnehager og omsorg - eller i eiendomsskatten. Ingen av delene er et populistisk eller lettvint valg. Men å late som om det ikke er en sammenheng mellom disse er uansvarlig.