Rødt tar sterk avstand fra norsk deltakelse i NATOs atomopprustning mot Russland.

12 mai avslørte avisa Klassekampen at det i et gradert dokument fra Luftforsvaret anbefales at Norge blir en del av NATOs «rakettskjold». Samtidig ønsker USA at basen på Værnes skal bli hovedbase for USAs marinestyrker i Europa, noe som bryter med etterkrigstidas basepolitikk.

Ord er makt, også i krig. Ordet «rakettskjold» høres fornuftig og trygt ut, som om det er snakk om beskyttelse av mennesker. Hvem vil ikke ha et skjold? Det mest korrekte navnet er missilbatterier. I motsetning til raketter kan missiler styres etter at de er skutt ut. Altså er det fjernstyrte våpen, som skytes opp i stor høyde før de styres mot målet. I 2016 opprettet NATO slike missilbatterier i Romania og Bulgaria. Tilsvarende er under utbygging i Polen. Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg og hans lydige allierte velger derimot å omtale disse som «skjold».

Regjeringen har nå satt ned et utvalg som består av folk fra Forsvarets forskningsinstitutt og USAs missilforsvarsbyrå for å se på hvordan Norge kan bidra til «rakettskjoldet». Som svar trapper Russland opp utviklingen av nye og avanserte atomvåpenmissiler. Det samme gjør Kina. Og vipps så var vi inne i et nytt atomkappløp.

Da USA og NATO ville utplassere nye raketter i Vest-Europa og Sovjet ville utplassere SS-20 raketter i Øst-Europa på slutten av 1970-tallet, ble det møtt med enorme folkelige protester. I Norge ble organisasjonen «Nei til atomvåpen» (NTA) stiftet og ble en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden. Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet 540 000 underskrifter. I 2001 satte internasjonal motstand en stopper for USAs president Bush sine planer om et nytt «rakettskjold» i Europa. Nå er planene imidlertid på god vei til å bli realisert. 

Den prisbelønte journalisten Bård Wormdal har vist hvordan Norge inngår i USAs offensive, globale planer for angrepskrig. Han fremhever hvor viktige de norske radarene og satellittstasjonene på Svalbard, i Vardø og Antarktis er for USAs krigsplaner. Norske politikere har de siste 20 årene endret Norges forsvar til å bli USAs forlengede arm, i utenrikspolitikken.

Med en tidligere norsk statsminister som generalsekretær i NATO, har Norge om mulig lagt seg enda tettere opp til USA. Bruddet med basepolitikken, som har ligget fast i hele etterkrigstida, med etablering av en fast amerikansk bemannet base på norsk jord, bidrar ytterligere til å gjøre Norge til et logisk angrepsmål i en væpnet konflikt.

Dette er det stikk motsatte av hva Norge er tjent med. NATO-medlemskapet er nå i ferd med å skape en direkte sikkerhetstrussel mot Norge. Ifølge Aftenposten er Russlands forsvarsbudsjett på omkring åtte prosent av NATOs. Det forteller at det er ingen grunn til opprusting i vest. 

På Stortinget vil Rødt motarbeide denne utviklinga og samarbeide med alle gode krefter for å skape en ny fredspolitikk. Sammen skal vi stanse et nytt atomvåpenkappløp.