Førsteamanuensis Ketil Zachariassen, i historie ved UiT, ble intervjuet av Nordlys 20.05.17. Han presenteres som ekspert på urfolks- og minoritetshistorie noe avisen underbygger med at han har doktorgrad fra UiT 2012. Avhandlingen har tittelen «Samiske nasjonale strategar. Den samepolitiske opposisjon i Finnmark, ca. 1900 – 1940». Zachariassen gir til syne sin holdning med at han « ikke er imponert over alt som settes på trykk» i forbindelse med samer, kvener og nordlendingenes plass i den historiske horisont. Han slår fast: "Det handler ikke om hvem som befolket området før de nåværende statsgrensene ble trukket i 1751. Det er uomtvistelig at samene da var på Nordkalotten».

Zachariassen stiller ikke spørsmål om flere etniske grupper befolket området, og om deres potensielle rettigheter. 1751 var en vanskelig tid for Sverige/ Finland, og man får inntrykk av at Norge/Danmark var alene om å trekke opp grensen langs kjølen. Er det ukjent for historikerne ved UiT at Sverige for å sikre Jemtland/ Herjedalen var villig til å ofre den svensk/finske Lappmarken (som i dag er norsk)? Kvenenes rettigheter i nord er svært gamle. For å illustrere det er det nyttig å se på avtalen fra Telgø fra 05.09.1328. En avtale mellom kvener og kongen av Sverige. « Kvenene skulle få beholde sine rettigheter i Tornedalen og Finnmarken til evig tid». Avtalen av 1328 ble bekreftet 16.03.1340 av Magnus Erikson. Kvenene var uten tvil her med traktatfestete rettigheter før grenseoppgangen 1751.

Zachariassen følger her opp sin kollega , professor Øyvind Ravna, som i leserinnlegg i Nordlys 24.04.17 viser til 1751 som et historisk skille, og bekrefter påstanden – referert til to høyesterettsdommer – at nordlendinger er okkupanter og kolonister her nord. Kvener har ingen åpenbar relevans

26.05.17 følger prof.emeritus Einar-Arne Drivenes opp i Nordlys med innlegget «Hvem eier historia?» Drivenes slår kontant fast: « Det er ingen faglig grunn til å betvile at den gamle betegnelsen finner i norske kilder tilbake til middelalderen gjelder samer». At Drivenes til de grader vier manglende kjennskap til Peder C. Friis klare beskrivelse av sjøfinnene som han skiller fra samene, er oppsiktsvekkende. Professor Titlestad, ansvarlig for oversettelsen av Tormod Torfæus Norges Historie fra latin til norsk er klar i sin tale – han finner det ikke riktig å erstatte finn med same. I samme verk ser vi at Torfæus med henvisning til Friis plasserer «Lyngstua» på Kolahalvøya.

Drivenes etterspør saklighetskrav i debatten og skriver: «Det er langt over grensen når en master i historie på nettstedet Finnmark Forlag skriver at historikere og arkeologer ved UiT bevist ensretter, politiserer, fordreier, omdefinerer og forfalsker samisk og nordnorsk historie». Drivenes omtaler her finnmarkingen Trond Gabrielsen som «master i historie». Hersketeknikken er nedlatende og minner om den gangen arkeolog Carsten Adriansen søkte om opptak til doktorgradstudiet ved UiT. Adriansen som stilte seg kritisk til arkeologi-/historiemiljøet ved UiT, ble ikke funnet kvalifisert – dessuten hadde han ikke laudabilis. Gabrielsen har gjennom sine 28 teser (hittil) avslørt omskriving av historien her nord som er meget tvilsom. Gabrielsen framstiller det historiske miljøet som lite troverdig, og med redusert evne til selvinnsikt. Sin påstand begrunner han med «Samenes Historie» skrevet av professorene Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen. Når Gabrielsen viser til deler av boka som bygger på «synsing» og dårlig dokumentering, så må Drivenes i klare ordelag vise hvor Gabrielsen feiler.

Gabrielsen viser til at ved UiT råder det «samiske paradigmet», og at innsikt i historiefagets egenart er nærmest fraværende. Av den grunn vil jeg sitere professor Titlestad UiS: «Histografi er historien om historieforskningens utvikling og historiens vekslende synspunkter på den historiske utvikling. Ved historiografiske studier forstår man at historiefortellingen ikke alene handler om utvalg av kilder og kildenes ekthet, men spesielt om de synsvinkler historikerne bruker på den: Metode og teori for historieforskning. Samme kilde kan gi ulike konklusjoner. Derfor er det en forutsetning å kjenne historikernes innfallsvinkel til materialet sitt, så vel av faglige som av politiske årsaker. Ofte vil spesielle politiske ideer bli tildekket av tilsynelatende faglige årsaker.»

I boken « Samer og samiske forhold i navn og tall» (2017) skrevet av nestor innenfor samisk forskning, Odd Mathis Hætta, finner vi en vinkling på kunnskap med fokus på begrepet dannelse. Sitat: «For å forstå det, må vi ha klart for oss at det er to ulike tradisjoner i utdanning; (1) dannelsesargumentet og (2) nytteargumentet. Dannelsesargumenteter knyttet til kunnskap som gir perspektiv, innsikt, forståelse, intellektuell nysgjerighet og gled over å forstå verden utenfor egen stuedør. Underkommunisering av dannelse fører til at vi ikke kan kombinere saklig innsikt og kunnskap med verdier normer og idealer; - De siste 30 – 40 år er dannelsesformingen svekket i hele skoleverket fra førskole til universitet».

Skal vi komme videre og få innsikt i uenighetene om det multietniske opphav til folket her nord må, UiT våge å invitere interesserte utenfor akademia til et åpent møte i Tromsø. Uten en slik åpenhet er jeg redd for at historikerne ved UiT taper ytterligere troverdighet. Boka til Hætta er en veiviser om folket her nord. Han kjenner til sjøfinner, kvener, samer, karelere osv. Og vet hvordan de gjennom tidene er mikset sammen. Jeg viser til avsnittet « etnisitet, identitet og kultur»som bør leses for dypere forståelse av våre røtter. Viser også til mitt « mantra» som arkeolog: Gravhaugene på Spildra og Håkøya ( 7km fra Tromsø sentrum) må åpnes – epoken for underkommunisering og fortielse er forbi.