Nettavisen: «Vi låser prisene på en rekke varer for en lengre periode. Du kan være trygg på at alle varer med KIWI Prislås holder seg like lave, eller lavere. Prisene kan nemlig ikke gå opp – bare ned!»

Prislås-kampanjen går for fullt både på nett og som TV-reklame – for eksempel rett etter den TV2-sendte landskampen på tirsdag.

I lavpriskjedens nye kampanje lover de å ikke øke prisene på de 100 varene som er omfattet av kampanjen. Kiwis kampanje kommer kort tid etter at konkurrenten Coop Extra lovet prislås på 100 varer.

Nettavisen kan nå avdekke at to av de mest solgte varene i norske butikker, Pepsi Max og Grandiosa-pizza, er satt kraftig opp i pris i kampanjene som kalles prislås – tre-fire ganger så mye som den gjennomsnittlige prisøkningen på 7–8 prosent.

Pepsi Max har fått 30 prosent prispåslag

Nettavisen har sammenlignet prisene på flere av produktene i kampanjen som har fått en såkalt prislås hos Kiwi.

Utregningene baserer seg på prisen fra i september og november i fjor, og januar 2022. Resultatet viser historiske prispåslag på varene som lavpriskjeden nå lover å ikke øke prisene på:

  • En 4-pakning med Pepsi Max har økt med 30 prosent.
  • En 4-pakning med Coca-Cola Zero har fått et prishopp på 38 prosent.
  • Wasa Husman knekkebrød har blitt 21 prosent dyrere.
  • Prior Kalkunkorv 450g fra Prior har fått et påslag på 25 prosent.

  • Prior Kalkunskinke Krydder 110g har blitt 43 prosent dyrere.

Pepsi Max selger så godt at brusen nærmest alene bidro sterkt til å skaffe Ringnes nær et milliardoverskudd i forrige kvartal. Grandiosa, som Coop har satt opp prisen på, er landets mest solgte pizza. Begge disse produktene er satt opp i pris med over 30 prosent.

Kiwi-kunde Tonje Spildo er trebarnsmor, og sier hun har et svært bevisst forhold til prisene i matbutikkene. Hun reagerer da vi viser henne den enorme prisøkningen på enkelte av varene i kampanjen.

– Det er helt feil å hevde at prisene er lave, sier Spildo og mener kampanjen er lite troverdig.

Les også: Mobiliseringen vakler – her ble en tredjedel sendt hjem

Store avgiftskutt på sukkerfri brus i fjor

Fra og med 1. juli i fjor opphørte særavgiften på alkoholfrie drikkevarer i Norge. Avgiften forsvant etter at regjeringen ble enig med Frp om å fjerne avgiften i revidert nasjonalbudsjett.

Norgesgruppen, som blant annet står bak Kiwi og Meny, opplyste da at avgiftskuttet tilsvarer 1,82 kroner per liter uten merverdiavgift. Dermed lovet de at priskuttet kunne bli 2,73 øre per liter uten merverdiavgift.

– Det som er sikkert er at hele avgiftsbortfallet kommer forbrukerne til gode, sa kommunikasjonssjef Kine Søyland til Nettavisen.

Kiwis konkurrent Coop holdt også den gang lovordene høyt:

– Coop skal la alle avgiftskutt komme forbrukere, som også er våre medeiere, til gode – krone for krone, sa kommunikasjonssjef i Coop Norge, Harald Kristiansen til Nettavisen. Rema 1000 lovet det samme.

Kort tid etter kunne forbrukerne glede seg over rimeligere brus i norske butikkhyller – og en sekspakning med Pepsi Max kostet plutselig 39,90, i stedet for 69 kroner.

Men etter dette priskuttet har både, Coop, Rema og Extra økt prisen med 30 prosent Pepsi Max og 38 prosent på Coca-Cola Zero.

Når Nettavisen ber Kiwi forklare prisøkningen, omtales prisene i fjor som kampanje. Kiwi henviser til en VG-artikkel fra slutten av juni 2021:

– Nettavisen har her trukket ut noen varer som var på kampanje i 2021. Som kjent er hele verdikjeden vår påvirket av økte råvarepriser, økte priser på strøm, drivstoff og emballasje. Vi fikk store prisøkninger fra leverandørene 1. juli, men vi gjør alt vi kan for å ha så lave priser som mulig. Vi har ikke økt prisene våre mer enn nødvendig, og vi har ikke økt lønnsomheten vår. Tvert imot, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi til Nettavisen.

Men begrepet «kampanje» skal brukes om en begrenset salgsperiode og priskuttet blir omtalt som ny fastpris i VG-artikkelen Arvin refererer til.

Når løken kommer i strømpe, tar prisen helt av

Satte opp Grandiosa med 39 prosent

Det er ikke bare Kiwi som har fryst prisene. Nylig kunne Coop annonsere at de fryser prisene på 200 varer. Stikkprøver viser at også de har satt opp prisene enormt på flere av varene i kampanjen sammenlignet med prisen i fjor.

  • Grandiosa har fått en prisøkning på 39 prosent.
  • Blå Castello har økt med 25 prosent.
  • Wasa Husman knekkebrød har blitt 21 prosent dyrere.

I tillegg har prisene på 1 kg med Tines Norvegia og Lettrømme økt med ni og 5 prosent siden starten av året.

Olav Kasland i Forbrukerrådet uttaler til Nettavisen at i en tid med prisstigninger og økte priser på innsatsfaktorer er det legitimt at prisene i matbutikkene stiger. I følge SSB har prisene i dagligvarebutikkene økt med 10 prosent siden samme tid i fjor.

– Om prisstigningene skal være på dette nivået, er vanskelig å etterprøve, sier han.

– Dette er neppe tilfeldig

Kasland påpeker at det kan finnes grunner til å øke prisene utover de ti prosentene som tallene fra SSB viser.

– Det vi er redde for, og det gjelder ikke bare dagligvarebransjen, men hele produksjonskjeden helt frem til forbruker, er at den vanskelig økonomiske situasjonen brukes for å øke marginene.

Forbrukerrådet oppfordrer forbrukerne til å være grunnleggende skeptiske til dagligvarebransjens markedsføring.

– Kiwi og Coop gjør ikke dette for å være idealister. Dette er en del av markedsføringsstrategien sin. Som forbruker må man ikke tro blindt på det som blir sagt i markedsføringen, sier han, og tilføyer;

– Det virker som de gjør det for å skyggelegge prisstigningen. Vi tror ikke det er tilfeldig at dette kommer akkurat nå.

Slik kommenterer Aakvaag Arvin kritikken:

– Det er bra Forbrukerrådet følger nøye med på prisene i matkjedene. Vi kan forsikre både kundene våre og Forbrukerrådet om at vi er kjeden som presser prisene ned.

Forutsigbarhet til kundene

Nettavisen har spurt Coop om de tar ut ekstra fortjeneste på varene i eksemplene våre. Kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, svarer ikke direkte på spørsmålet men skriver i en e-post at Coop har holdt kraftig igjen etter at innkjøpsprisene økte.

Han påpeker at de som butikk også merker økte kostnader på logistikk og strøm.

.

– Tiltaket om å fryse 200 varer kom hurtig på plass etter at vi ble utfordret av at en fransk dagligvarekjede hadde innført noe lignende. Det er riktig at prisene på dette tidspunktet, slik som nær sagt alle andre priser i samfunnet, hadde økt på dette tidspunktet, men det var fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen. Derfor ønsket vi å gi kundene våre en trygghet for at prisen ikke ville øke ytterligere, sier han og understreker:

– Pristaket handler om å gi kundene, som også er våre medeiere, forutsigbarhet i hverdagen, sier han.

Imidlertid er ikke Arve som Nettavisen møter utenfor Extra på Bislett like imponert over pristaket til Coop.

– Dette er forkastelig. De trikser med å legge på prisene hele tiden, sier han.