Kortreist grønn kraft var årsaken til at det i sin tid ble etablert industriarbeidsplasser i kommuner som Meløy, Sørfold. Rana og Vefsn. Og tilgangen på rimelig nettleie, og billig vannkraft, er den viktigste årsaken til at de fortsatt er der.

Det er ikke skrevet i stein at det fortsatt skal være slik, melder kritikerne til at kraftnettet utvides med kabler til utlandet.

Ord som rimelig og billig får kraftsektoren til å framstå som snill og gavmild. Slik er det ikke. For nettleien bestemmes av NVE og henger sammen med hvor mye det koster å eie og drifte nettet, mens prisen på kraft bestemmes av hvor mye markedet er villig til å betale.

Det er forbrukerne som finansierer utbygging og drift av infrastrukturen – kablene som distribuerer energien fra produsentene til forbrukerne. Dette er organisert slik at nettselskapene forvalter nettet på vegne av samfunnet, mot at de får ta ut et visst overskudd fastsatt av NVE.

Dette er svært viktig å ha med seg i diskusjonen om utbyggingen av kraftkabler til utlandet. For investeringen må finansieres av statseide Statnett SF, som så vil belaste forbrukerne for dette gjennom økt nettleie.

Prisen på strøm vil også øke, advarte administrerende direktør i Mo Industripark AS, Arve Ulriksen, i en artikkel på nettstedet kraftnytt.no for et par dager siden. Hans poeng er at det er bedre for Norge å foredle vannkraften gjennom lønnsomme industribedrifter enn å selge energien ut av landet. Og at det motsatte kan skje når staten legger til rette for å selge denne råvaren til utlandet. Nemlig at markedsprisen på kraft kan stige så mye at det ikke lenger blir lønnsomt å investere i kraftkrevende industri her på berget.

For de norske kraftselskapene kan produsere langt mer kraft enn det Norge kan forbruke på en god dag. Selskapenes oppdrag er å tjene mest mulig penger for sine eiere, staten, kommunene og fylkeskommunen, pluss noen private eiere. Når de nye kablene til England og Tyskland kobles inn vil kapasiteten i overføringene til utlandet tilsvare rundt halvparten av det norske forbruket. For selskaper med et nærmest ubegrenset behov for utbytte kan det bli fristende å tømme magasinene for vinningens skyld når prisen er på topp utenfor Norge. Argumentet har vært at Norge skulle bli Europas grønne batteri, mot at vi skulle få forsyningssikkerhet i bytte. Det forutsetter at det finnes tilstrekkelig ledig kapasitet når våre magasiner er tømt, noe det ikke kan garanteres for.

Gulroten det higes etter er økte kraftpriser, som kan gi eventyrlig økt profitt på en råvare sendt gratis fra himmelen. Det er ikke noe å si på det, hadde det ikke vært for den sannsynlige smitteeffekten når kraften kan flyte friere i Europa.

I kombinasjon med den europeiske klimapolitikken kan dette gi 30 prosent dyrere strøm i Norge, konkluderte NVE med i en analyse tidligere i år.