Norsk Ornitologisk forening er ikke enig med Rovviltnemdas leder Siv Mossleth (bildet), som vil gjøre det lettere å felle ørn.
- Rovviltnemda i Nordland vil at ørn må kunne må kunne felles i forkant av reinens kalving og sauens beiteslipp og uten at det kreves identifikasjon av skadegjørende individ på forhånd. Da hopper nemda bukk over noen sentrale elementer, hevder Alv Ottar Folkestad, som er foreningens kongeørnekspert.
Når fellingstilatelse for kongeørn har krav om identifisering, så er det basert i kunnskap om på hvilken måte felling av kongeørn skal gi best og raskest mulig effekt - og at kongeørnskade skiller seg vesentlig fra de fire store rovdyras skademønster - påpeker han.
- Skadenivået har ikke sammenheng med bestandstetthet. Det er situasjonsbetinget, og stort sett utløst av bakenforliggende årsaker som sykdom, skade, kondisjonssvikt eller dårlig vær, ifølge Folkestad.
- Naturmangfoldloven har krav om at forvaltning av naturen skal være kunnskapsbasert. Da må Rovviltnemda i Nordland og andre steder forklare hvor de henter sin kunnskap om forvaltning av kongeørn, fastslår han.
Ifølge Folkestad mangler det ikke på publikasjoner om problemfeltet de siste drøye 40 årene, etter at ørna ble fredet. Han viser blant annet til statistikk som viser at at det er påvist kongeørnskade i det meste av landet, men at det kun på Finnmarksvidda er påvist i snitt mer enn fire funn per år:
- Gjennom det som framstår som total mangel på kunnskapsbasert tilnærming for rovviltnemda sin holdning til kongeørnforvaltning, presenterer nemda selv den beste argumentasjonen for hvorfor den ikke kan tildeles ansvar for forvaltning av denne arten. Nemda vil ikke følge opp det ansvar Norge har for kongeørna som art internasjonalt, og den viser heller intet ansvar for å oppfylle lovverkets krav om kunnskapsbasert naturforvaltning, hevder Folkestad.