Utenfor de eldgamle, tjukke murveggene finnes Umbria, Italias grønneste fylke, også omtalt som Toscanas bondske lillesøster. Men det er ikke så viktig. Utenfor summer det i italiensk landsbyliv, oliventrærne strekker seg sølvskimrende mot vårhimmelen, valmuene blomstrer som røde sjokk i engen, men glem nå det.

Det er ikke derfor vi er her. De tjue kvinnene - og den mannlige yogalæreren - som har tatt turen fra Norge til Umbria, er på en indre reise langs sener og skjelett, en selvrealiseringsreise anno 2004.

Som det står i katalogen fra reiseoperatøren Life Travel, som debuterer i år med nærmere 40 ulike reisemål: «Vårt fokus er ferie med dybde, ferie med varig innhold, hvor du får ny innsikt og lærer teknikker som kan forbedre kvaliteten på hverdagen».

- Selvrealisering kan gjøres på så mange måter. For noen kan beach &boogie på Ibizas kjønnsmarked være det som bygger opp selvbildet. Reisene fra Life Travel som fokuserer på indre utvikling, tilbyr en helt annen strategi. Det blir spennende å se om konseptet slår an, sier sosiolog Martin Rønningen, førsteamanuensis på reiselivsstudiet ved Høyskolen i Lillehammer.

- Nå som vi stadig blir advart mot sola fra medisinsk hold, og dypt solbrun hud ikke er like gjevt som da sydenturismen eksploderte på 70-tallet, motiveres vi ytterligere til å reise på ulike typer aktivitetsferie i stedet, legger Rønningen til.


Hjernevask

Vi kunne valgt «Bli en bedre utgave av deg selv» på Kreta. «Tenk positivt» på Mallorca. Vi kunne lært å være mann i Sør-Afrika, eller studert astrologi ved Nilens bredd. Blant alle selvhjelpskursene falt valget til slutt på «Yoga for begynnere» i det umbriske, forhenværende klosteret San Abbazia di San Pietro.

- Jeg er her for å skylle hjernen, sier Kathrine (37).

Vi sitter på et knudrete, 800 år gammelt steingulv i en iskald hall. Presentasjonsrunden er i gang, og tjue damer slutter seg samtykkende til utsagnet. Skylle hjernen, finne roen, komme bort fra alt. De reisendes motiver harmonerer, gruppefølelsen er et velvillig faktum allerede første dag av denne ukesturen, og som en av deltakerne sier senere: Kanskje var det meningen at akkurat denne gruppen skulle være sammen på akkurat dette kurset.

Det er sånne ting man sier på yogaferie. Og slikt som dette, når regnet pøser ned utenfor klostermurene og verken sentralvarmeanlegget eller varmtvannsberederne virker før langt utpå dag nummer to :

- Det er uansett den indre solen som teller.

På sitt vis kunne vel de benediktinske klosterbrødrene som huserte her fra 1200-tallet til 1810, vært enige i påstanden. Men i dag er åndeligheten mer frittflytende og ikke knyttet til noen spesifikk tro.

- Yoga bygger på et østlig, holistisk menneskesyn. Vi mennesker er spirituelle vesener, mer enn bare det fysiske legemet. Men jeg snakker ikke om religiøsitet med deltakerne. Det kan fort virke altfor okkult, mener kursleder Jon Otterbeck.


Vino og yoga

Vi har yogatimer tre ganger hver dag. Det betyr opp i otta - i hvert fall åtte - til Otterbecks behagelig messende instruksjoner. Innpust, gi slipp på kroppen nå, utpust. Innenfor klostermurene vandrer vi «kråkegange» som piner knærne, og inntar obskure stillinger i klassiske yogaøvelser som «gresshoppen», «tigeren» og «kobraen». Utpå dagen preges øvelsene av lett svekket balanseevne hos enkelte av oss, etter noen gode glass vino bianco til formiddagens pasta.

Akkurat dette punktet - kombinasjonen av godt drikke og dyp, konsentrert selvinnsikt - hersket det riktignok en del tvil om ved reisens begynnelse. Undringen meldte seg allerede på den to timer lange bussturen fra flyplassen i Roma og inn mot det rustikke landskapet som kalles «Italias grønne hjerte». I en eim av medbrakt gammeldansk - som ble ivrig skjenket i bakre del av bussen - og med oppstemte latterbrøl hvinende rundt ørene, betrodde yogalærer Otterbeck oss følgende:

- Det er første gang jeg leder et yogakurs der det også skal serveres vin. Jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå.

Brumm-prinsippet

En dag og mange karafler senere blir problemstillingen klargjort: Otterbeck informerer i plenum om at yoga-utbyttet blir størst dersom en holder seg unna sigaretter og vin. Men legger til at det selvsagt er opp til hver enkelt hvordan man vil håndtere denne saksopplysningen.

Like etterpå, ved nok en deilig umbrisk lunsj tilberedt av klosterets kokke Antonella, hever Otterbeck muntert glasset:

- Salute!

Og damene hever begeistret glassene tilbake.

- Vi gjør som du gjør, vi. Ikke som du sier, ler Ragnhild (58).

Reiselivsforsker Martin Rønningen tror både-og-prinsippet - med litt av alt fra det gode liv - er viktig dersom selvutviklingsreisene skal slå an blant folk flest.

- De fleste, meg selv inkludert, ville jo oppleve det som en skandale å feriere i Italia uten å unne seg vin til maten. Da ofrer vi heller litt av yoga-effekten, sier Rønningen.

Vi sier ooom

En såkalt lysmeditasjon setter et flammende punktum for dag nummer to: Sent på kveld, inntullet i ulltepper mot kulden som fremdeles er gjennomtrengende, samles vi i klosterbygningens vinkjeller. I halvmørket stirrer vi intenst mot hvert vårt stearinlys. Deretter lukker vi øynene og skal betrakte flammen på innsiden av øyelokkene mens vi sammen utstøter et syngende, meditativt, svimlende «ooom».

Damene som reiser hjem etter en ukes yogaferie, skal ifølge brosjyren fra Life Travel ha noe i «kofferten» som kan gi dem en bedre hverdag hjemme.

Eva Wenche (59) oppsummerer for oss:

- Jeg opplever at jeg har fått mange fine her&nå- opplevelser. Dessuten ble samtalene med flere i gruppa veldig nære og gode. I kofferten? Der har jeg adressen til alle de andre kursdeltakerne. Kanskje var det en mening med at nettopp vi havnet på samme kurs?