Strålende solskinnsvær og valgår.
Denne kombinasjonen bidro til svært god oppslutning under hovedarrangementet i Bergen 1. mai.
Mange BA snakket med dristet seg til å bruke ordet rekord.
Utvilsomt er det at tusener på tusener hygget seg i og utenfor demonstrasjonstoget som tradisjon tro gikk fra Torgallmenningen til Bryggen og tilbake via omliggende sentrumsgater.
Klimakamp
Blant dem som fikk mest oppmerksomhet i toget var Bergen klimanettverk, som bar en diger plasthval på båre.
– Vi er omstillingsentusiaster og grønne venner, ropte Turid Heggland til BA for å overdøve kamprop og korpsmusikk på ferden over Bryggen.
Hvalen er laget av kunstner Solvor Holan på bestilling for å symbolisere klimakampen.
– Det finnes ingen jobber på en død planet. Hvalen er en synliggjøring av hvordan mennesker behandler jordkloden. Folk må få en vekker. Vi må ha omstilling nå, sa Heggland.
Se bildene fra 1. mai-markeringen
– Vi har fått nok
Før toget ble satt i bevegelse, forsøkte begge talerne for dagen å tenne gløden foran høstens valg.
– Folk strømmer til 1. mai-arrangementer i hele landet med et budskap om at vi har fått nok av økte forskjeller, arbeidsløshet og privatisering. Vi vil ha en ny kurs. Vi vil ha en ny regjering, sa nestleder Trond Giske i Arbeiderpartiet fra talerstolen, til applaus fra de fremmøtte.
– Vi må gjøre valget til et generaloppgjør mot økende ulikhet, formante leder Audun Lysbakken i Sosialistisk Venstreparti da han grep mikrofonen.
Også dette budskapet ble applaudert.
– Unormal lav pris er alltid et signal
I anledning dagen tok BA tatt tempen på tre profilerte fagforeningspersoner i Bergen.
Les også: Fagbevegelsen foran 1. mai: – En usedvanlig viktig seier
Trioens hjerter banker for alt fra Palestina til tryggere ferdsel på veiene og mindre søndagsåpent.
1. – Hva er du mest opptatt av i forbindelse med 1. mai i år?
2. – Hva er dine største personlige seire i kampen for arbeideres rettigheter?
Jorge Dahl, leder av Rørleggersvennenes forening (cirka 500 medlemmer):
1. – Vi må få en ny regjering. Det må skje ved at venstresiden i norsk politikk blir sterkere. Jeg tviler på at verken SV eller Rødt kommer i regjering, men det må bli et flertall på Stortinget som ikke baserer seg på borgerlige parti. Det andre jeg er opptatt av er internasjonalt solidaritetsarbeid. Spesielt er anerkjennelse av Palestina en sak som dessverre er altfor lite fremme. Dette er en konflikt vi bare ikke kan la fortsette. Det skulle bare mangle at ikke Norge kan anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Norge bør gå fremst og 1. mai er en fin anledning til å vise solidaritet.
2. – Lokalt vil jeg trekke frem alle oppsigelsessakene vi har vært med medlemmene i, og alle arbeidsplassene vi har bidratt til å redde. For medlemmene våre er det kanskje den viktigste saken. Gjennom 28 år som leder i fagforeningen har vi flere oppsigelsessaker vi løser hvert hvert år. Til sammen blir det mye.
– Når jeg tenker på hva vi kollektivt har oppnådd opp gjennom alle årene, vil jeg løfte frem at mange fikk en femte ferieuke som en del av lønnsoppgjøret i 2000 og da vi i 2012 sørget for to uker lønnet pappaperm.
Rigmor Heggdal, regionssekretær Handel og Kontor Vestlandet (cirka 7.000 medlemmer):
1. – 1. mai er en ekstremt viktig dag å holde ved like. Derfor er det viktig for meg å få ordnet i hagen til 1. mai og ikke på 1. mai, slik som altfor mange andre gjør. Raseringen av arbeidsmiljøloven som foregår og den stadige forringing av lønns- og arbeidsvilkår må vi fortsette å kjempe mot. Hjertet mitt banker sterkest for lokale saker, selv om jeg ser hva som skjer ute i verden, både i Palestina og i EU.
– Konkrete eksempler er eskalerende bruk av midlertidige ansettelser, endring av arbeidstidsbestemmelsene med pålagt overtid og åpning for mer søndagsarbeid. Vårt mål er å få tilbake rammene som var.
2. – Jeg har jobbet med dette i 25 år. Å velge blir fryktelig vanskelig. Å motbevise urettferdig behandling av arbeidstakere, bidra til at folk kan gjenvinne jobben sin og få på plass tariffavtaler, det er slike ting som gjør arbeidsdagen min så rik.
Roger Moum, leder Vestnorsk Transportarbeiderforening (cirka 2.200 medlemmer):
1. – Lønns- og arbeidsvilkår har for mange sjåfører i landet blitt dumpet veldig siste de ti årene. Vi sliter særlig med sosial dumping på godssiden. Mye henger sammen med EØS-reglene som åpner for fri konkurranse fra utenlandske transportselskaper. Vi må ha strengere kabotasjeregler og skjerpede kontroller av hvilke selskap som får kjøre i Norge. Mer kontroller vil luke ut useriøse aktører.
– Her har også oppdragsgiverne et ansvar. De som kjøper transporttjenester i Norge bør ha solidaransvar hvis transporten de har bestilt har vesentlige mangler med hensyn til sikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår. Unormal lav pris er alltid et signal på at man bør ta en ekstra sjekk.
2. – Personlig har jeg gjennom en tiårsperiode satt pris på å få bistå tillitsvalgte i hverdagen, få på plass tariffavtaler i mange bedrifter og se til at folk får lønnen de har krav på. Mange arbeidsplasser er blitt reddet etter usaklige oppsigelser. Det er slike små seire som gjør det viktig å være organisert. Fagbevegelsen er minst like relevant i dag.