Mandag ettermiddag våknet dramatiker Henrik Ibsen til live igjen for å gi to eksklusive omvisningsforestillinger på DNS. Skjegget hadde han forlagt under overfarten og morsmålet var skiftet fra norsk til engelsk.

– Er det dere som venter på meg? sier rolleinnehaver Pål Rønning til 11 nikkende oppmøtte, som ved det blotte øyet virket som venner av teateret.

– Ai, et ømt punkt!

I den dunkle foajeen til DNS ble noene av teaterets store helter malt opp med humoristiske tilsnitt. Forestillingen var svært interaktiv og publikum fikk delta enten de ønsket eller ikke.

– Har du ikke et kallenavn til kjæresten din? spør Ibsen én av de oppmøtte.

– Jeg har ikke kjæreste.

– Ai, et ømt punkt, sier Ibsen med en passende grimase.

Teaterets smale korridorer ble åpnet og Ibsen ga de oppmøtte muligheten til å titte bak kulissene i både kostymelager og i Ibsens private skrivebord.

Da ett av kostymelagerets skapdører ble åpnet og et skjelett med prinsessekrone kom til syne og Ibsen forklarte at dette var tidligere teatersjef, Bjarte Hjelmeland, ljomet latteren i veggene i den trange korridoren.

Publikum fikk også smake på hvordan en øvelse går for seg på teateret, med Solveigs Sang sett ovenfra bak teppet.

Laget for sponsorer

Eksklusivitet er et nøkkelord arrangørene bruker om forestillingen som riktignok kun har to forestillingsdager og 30 billetter totalt. men DNS klarte ikke å selge ut mandagens billetter til «Ibsen på Engen».

Før forestillingen snakket BA med teatersjef Agnete Haaland. Hun håpet stykket ville trekke turister under VM.

– Du får en kvalitet som du ikke ellers får med så få publikummere, sa hun.

Haaland forklarer at «Ibsen på Engen» ble laget som en eksklusiv forestilling for DNS's sponsorer. DNS har satt opp en engelsk forestilling nettopp for å trekke turister – men ikke flere enn 15.

– 15 mennesker bak scenen under en omvisningsforestilling er maks, vi kan ikke ha med flere. Det er smale korridorer og det må være sikkert. Så får vi se om vi treffer under sykkel VM, la hun til.

Ikke publikumsrekord

En maksgrense på 15 publikummere virker mulig som en negativ rekord for teateret – det er det dog ikke.

– Vi har et stykke, Octavia husspøkelset vårt, for barn, som lar fire stykker få komme bak scenen, det er også veldig eksklusivt.

Octavia Sperati hadde Ibsen mye å fortelle om, blant annet hennes viktige betydning for DNS og om hvordan portrettet hennes hadde overlevd en rekke branner mens nabobildene brant opp, hittil er dette fremdeles et mysterium.

Visstnok hjemsøker Sperati gangene på DNS.

– Avmystifiserer teateret

Etter en snau times forestilling takket Ibsen for seg og Rønning fikk ta av seg flosshatten og puste ut utenfor teaterets hovedinngang.

– Det er en enorm glede å kunne dele huset med publikum, de ser ofte bare salen, sier skuespilleren.

– Det er tilknyttet mye mystikk til teateret, på denne måten avmystifiserer bygningen litt, sier han.

Selv om stykket originalt ble satt opp for sponsorer, synes ikke Rønning dette gjennomsyrer stykket.

– Det er en forestilling som henvender seg til folk som blir underholdt av teaterets historie – for dem som vil.

Les også: Bergensforfatter «reddet» Arve Juritzens forlag