Det er fem år siden veteranen dro til Sverige for å lage albumet «Far Faller».

Siden den gang har Eidsvåg brukt tiden på teateroppsetningen «Etterlyst: Jesus», som også ble gitt ut på plate, han har turnert og hatt en rolle i barnefilmsuksessen «Vaiana».

Nå må det vel nærme seg ny musikk igjen?

– Det har tatt tid å jobbe med teater, og det har gått litt på bekostning av låtskrivingen. Det innrømmer jeg. Vi gjorde 160 forestillinger med «Etterlyst: Jesus». Noe av materialet ble spilt inn, noe ble liggende. I tillegg skriver jeg på en bok med samme tema. Men vet du hva; i går kjente jeg virkelig på det igjen – at jeg snart må få kommet i gang med nye sanger.

Inspirert av Eggum

Eidsvåg satte seg nemlig i bilen utenfor sitt hjem i Oslo i retning Larvik hvor han skulle spille en konsert. På anlegget satt han på Jan Eggums ferske plate «Alt, akkurat nå».

– Unge Eggum har alltid inspirert meg, slik har det vært siden starten. Og det er en veldig fin plate, frisk produksjon. Så nå står jeg i takknemlighetsgjeld til Jan, for han fikk meg på sporet av noe nytt.

– Hva inspirerte deg?

– Bortsett fra den flotte produksjonen, så insisterer Jan Eggum på å være Jan Eggum. Du vet, når man er kommet opp i en viss alder bekymrer man seg alltid for om man klarer å henge med i musikken. Men Jan gjør det på en fortreffelig måte, han omgir seg med unge, sultne mennesker.

Ung los

– Hva gjør du for å holde deg up-to-date?

– Jeg er veldig bevisst på hvilke musikere jeg bruker, og fornyer ofte gjengen for å holde meg oppdatert. Nå har jeg et band som holder meg i ørene, som gir meg et spark bak. I tillegg bruker jeg ofte unge produsenter som jeg syns er spennende. Som da jeg hørte en Ane Brun-plate og oppdaget at det var Tobias Fröberg som hadde produsert den. Da kontaktet jeg han, sier Eidsvåg før han kommer på enda en «ungdomskilde»

– Fast vikar i Radioresepsjonen, ikke glem det, forteller mannen som går under navnene «Losen» og «Bønna» i RR-sammenheng.

– På denne turneen spiller du kjente og kjære. Hva gjør du for å holde de levende år etter år?

– Vi kler de inn i en ny drakt. Dylan har gjort dette i alle år, man vrir og vender på ting - gjør det litt annerledes. Men noen ganger tar man det for langt. Da merker man det på publikum med en gang.

– Har du et eksempel?

– Ja, vi har prøvd å lage en hipp versjon av «Eg ser». Det var en dårlig idé.

PS: Ifølge Eidsvågs presseansvarlige fyker billettene til konserten i Bergen unna.