Etter å ha blitt reddet ut av en grav av en mystisk robot, begynner reisen din for å finne ut hvem som helst vil begrave deg og stjele pakken du bærer.

STJERNEKVALITET
«Fallout New Vegas» er en uavhengig oppfølger av «Fallout 3» og finner sted i Mojave-ørkenen, der banditter, gjenger, rovdyr, mutanter, og to hærer møtes for et avgjørende slag.

I midten ligger New Vegas, styrt av den mystiske Mr. House, som av ukjente grunner har en plan for deg og din skjebne.

Historien henger forsåvidt på greip, men de fleste timene dine i ørkenen går med til utforskning og sideoppdrag, mange av dem med stjernekvalitet.

FALLER UT AV FALLOUT
Spillet ser gammelt ut, og er pepret med grafiske bugs. Det bruker fremdeles den samme motoren som «Oblivion» fra 2006 - og det synes.

Flere merkverdigheter forekommer, ting forsvinner og kommer tilbake og venner angriper noen gang uten grunn.

Noen finfine «Fallout New Vegas har sluttet å virke»-meldinger kommer også med jevne mellomrom, som oftest når jeg bruker 357.magnumpistolen.

Ting hakker når det går fort, du kan se folk som går delvis under bakken, og tilfeldige, merkverdige hendelser skjer for ofte til at det er deilig.

Men til tross for dette, har «Fallout New Vegas» en steinbra evne til å suge deg inn i handlingen og holde deg der.

Spillets relativt daterte grafikk gir en retrofølelse, og forsikrer deg om at Obsidian Games, som har laget alt fra perler som «Star Wars: Knights of the Old Republic II» og «Neverwinter Nights 2» til bajs som «Alpha Protocol», her har brukt tiden på innhold istedenfor sømløs programmering av utseende.

Kanskje de rett og slett er gode på oppfølgere, men ess på nye ideer?

TIDEN GÅR FORT
«Fallout New Vegas», i sitt enorme postapokalyptiske samfunn, er av typen spill som du spiller, og så er klokken plutselig syv om morgenen.

Man blir trollbundet av de mange oppgavene og mulighetene, og går timevis på måfå for å få oppdrag, gjenstander og ikke minst treffe sprø rollefigurer.

Obsidian har gitt en presang til alle oss som synes spill er for lette for tiden, nemlig en hardcoremodus som virkelig gjør ting interessant. Om du er typen spiller som liker å feie igjennom historien uten å få en eneste dør i trynet, er det fremdeles fritt fram for det.

I den nye modusen, derimot, må man passe på en rekke saker og ting. Søvn er viktig, mat er viktig og drikke er viktig.

KREVER PLANLEGGING
Får man en alvorlig skade, må man til doktoren. Får man for lite vann, mat og søvn, blir man kveldsmat i ørkenen.

I tilegg begynner ting som «vanlige» spillere ikke trenger å tenke på, som vekten av ammunisjon for eksempel, å spille inn.

Å buse inn i en hule full av Nightstalkere, blir straks femti hakk verre. Man må planlegge det meste, sørge for å ha utstyret klart, og det blir mye reising frem og tilbake.

Soldater og mutanter, monstre og dyr, trusselen fra dem føles og er langt mer reell. Du må huske å hurtiglagre, for du kommer til å dø ofte.

Likevel, det gir opplevelsen en langt høyere grad av mestring og en ikke minst rikere spillopplevelse.

BLI SPESIALIST!
«Fallout New Vegas» har også lagt langt større vekt på ting du kan lage selv, fra førstehjelpspakker, til matboks-miner til grillet gekko. Via leirbål og arbeidsbenker kan man selv lage sine egne hjelpemidler, som igjen er avhengig at man er en flink innsamler.

Hva gjelder ferdigheter har spillet et større utvalg enn «Fallout 3», egenskaper som gjør at din rollefigur og din spillestil blir bedre ivaretatt.

Man kan aldri bli god i alt, men det er lettere å bli tussete god i akkurat det man vil bli tussete god til.

En annen nyvinning som gjør «Fallout New Vegas» føles mer naturlig enn forgjengeren er de mange fraksjonene og hvordan de oppfatter deg.

Om du utrydder en leir med New California Republic-soldater, noe du neppe greier uten en svært god plan i hardcoremodus, skal du jaggu be om pent vær lenge. Samtlige medlemmer av den fraksjonen vil forsøke å få til en brutal død for deg om de får øye på deg.

VÅKENATT
Atmosfæren som Bethesda Game Works skapte i forgjengeren er tatt nydelig vare på og videreforedlet. Amerika på femtitallet- møter-atomkrig skildres nok en gang frydefullt.

Det er litt lenger mellom de virkelige godbitene når du er ute i ødemarken, men av en eller annen grunn føles det ganske naturlig.

«Fallout New Vegas» mangler noe av forgjengerens storslåtte scener, men er fremdeles et bedre spill. Det er råere, mer troverdig og har flere bein å stå på. Hva gjelder presentasjon ligger det fremdeles litt bakpå, heldigvis blir ting forholdsvis raskt fikset fra utgiverens side.

Blir du hektet her, kan du regne med at det vil sluke opp livet ditt så lenge det pågår. «Fallout New Vegas» er ikke laget for kjappe økter.

Heldigvis er det verdt hvert minutt, hver time, hver våkenatt.