DEBATT

Avdeling eller basebarnehage - hva er best for barna?

- Barn, som voksne, har i dag aldri vært mer berørt av forventninger og press fra alle kanter. Barnehagehverdagen består ikke bare av lek og moro lenger, takket være «tidlig læring»-tiltaket fra regjeringen, skriver artikkelforfatteren.

Publisert

Ny forskning fra «Tidlig trygg» i Trondheim-prosjektet ved NTNU viser at barn som går i basebarnehager har flere konflikter med lærerne etter skolestart enn barn i tradisjonelle avdelingsbarnehager. De peker også̊ på at små̊ barnegrupper fungerer forebyggende for atferdsproblemer.

Barnas beste, eller kommunens beste? 

Ifølge kunnskapsdepartementet var det etter 1970 at utbyggingen av barnehager fikk fart på seg, og fant sted i tre større etapper, med topper rundt 1980, 1991–1992 og 2005–2007.

Satsingen på store bygg med basestruktur er i dag aktuell for framtidens barnehageutbyggere, spesielt i de større byene. Dette begrunnes med bedre mulighet for fleksibel bruk av både bygg, barnegrupper og personale, samt med bakgrunn i nyere syn på barn og læring. Begrunnelsen virker å være for barnas beste, og støttes opp med «nyere syn på barn og læring».

Men begrunnelsen nevner først og fremst «fleksibel bruk av bygg, barnegrupper og personale», noe som muligens tilsier at økonomi egentlig er hovedfokuset. Det kan virke litt som at begrunnelsen med et «nyere syn på barn og læring», kun brukes til å rettferdiggjøre den egentlige økonomiske baktanken.

Sparing av midler

Omorganiseringen i norske kommuner har bakgrunn i krav om å gjøre kommunal sektor mer kostnadseffektiv, fleksibel og brukervennlig.

For eksempel har enhetsleder/styrer fått mer administrativt ansvar, og dermed en fjernere posisjon med tanke på barn og ansatte. Dette gjelder for så vidt både for base- og avdelingsbarnehager.

Kort sagt betyr dette at kommunen har sett muligheten å spare midler ved å bruke en styrer i flere barnehager. Dette resulterer i at styrer blir mindre tilgjengelig for hver enkelt barnehage. Styrer vil dermed ha flere oppgaver utenfor barnehagen og bli mindre tilgjengelige for ansatte på huset. En styrer har i utgangspunktet en ypperlig rolle for å steppe inn der det trengs i barnehagen, ved f.eks. sykdom eller andre uforutsette hendelser.

Bas VS avdeling

Det som skiller avdelingsbarnehager og basebarnehager er i hovedsak fysisk utforming, og måten hverdagen organiseres på.

I basebarnehager får barna tilhørighet i en base, og store deler av barnehagens areal defineres som fellesarealer. I tradisjonelle avdelingsbarnehager får barna tilhørighet i en avdeling, med eget areal tilhørende kun avdelingen.

Baseordningen kan for noen barn være helt topp, men for andre kanskje ikke så topp. Mange barn trives bedre i små grupper, og følelsen av solidaritet og tilhørighet kan virke fjernere jo større barnegruppen blir.

Forskning viser at hvem og på hvilken måte barnet tas hånd om i sine første relasjoner, har stor betydning for grunnleggende trygghet som forutsetning for å kunne knytte seg til noen. Å skulle delta i store barnegrupper med høyt tempo og omfattende lydstyrke kan være en påkjenning over tid. I tillegg til å skulle mestre og prestere samt ha samspill med mange barn og voksne over lengre tid, er faktorer som kan forårsake stress. Spesielt hvis det er liten mulighet for å trekke seg tilbake for egenaktivitet og hvile.

Stress og sykefravær

Barn, som voksne, har i dag aldri vært mer berørt av forventninger og press fra alle kanter. Barnehagehverdagen består ikke bare av lek og moro lenger, takket være «tidlig læring»-tiltaket fra regjeringen. Barn lever i et mer oppkavet tempo enn tidligere, vi krever mer av dem, og symptomer på stress og utbrenthet øker hos barn helt ned i barnehagealder.

Det er en ingen hemmelighet at barnehager med høyt sykefravær, utskiftning og ustabil bemanningssituasjon sliter på både barn og voksne.

Spesialpedagog May Lise Kismul skriver i en artikkel publisert på utdanningsforskning.no at basebarnehagenes størrelse og organiseringsform ytterligere kan bidra til stressbelastninger for de som har sitt daglige virke der. Dette gjelder i særlig grad barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker.

Jeg tenker at jo større barnehagen blir, jo mindre oversiktlig er den. Både for barn og voksne. Barna kan ikke navnet på alle barna i barnehagen sin, og det kan heller ikke de voksne. Basebarnehagene er avhengige av riktig antall voksne for å dele basene inn i mindre grupper. Hvis det ikke er tilstrekkelig voksne tilstede, faller dette ut og barna får dermed ikke muligheten til å utnytte for eksempel de ulike spesialrommene som utgjør en del av arealet på basene. De må derfor oppholdes på et mindre område enn hva de egentlig har rett på.

Å skulle ha total oversikt og kontroll over basen/basene sine når man er underbemannet virker utrolig stressende. Spesielt jo større barnehagen er. Dette stresset kan selvfølgelig dempes ved å leie inn vikarer, men om det er rutiner for å gjøre dette avhenger av den enkeltes barnehages økonomi. I en mindre barnehage vil det selvfølgelig også være stressende å være underbemannet, men jeg tror ikke en vil kjenne på følelsen av å miste totaloversikten på samme måte på en mindre avdeling.

Tilstedeværelse, tilgang og tilhørighet

Førstelektor Brit Eide og førsteamanuensis Nina Winger har forsket på tilstedeværelse, tilgang og tilhørighet i barnehagen. De peker på at det å ha en god rytme i barnehagen er viktig. Gjennom sine studier fant de den gode og forutsigbare rytmen i velkomsten, leken, ryddingen og måltidene i de tradisjonelle avdelingsbarnehagene. I de moderne basebarnehagene mente de at rytmen stort sett var erstattet av logistikk.

Jeg tenker de samme tankene om den gode rytmen som Eide og Winger gjør. Den fine rytmen som får barnehagehverdagen til å flyte ses kanskje mer på som et organiserings-ork i basebarnehager, siden de deler fellesarealer med andre baser, og kabalen må derfor legges på forhånd for at den skal gå opp på huset. Derimot i avdelingsbarnehager er det mer åpenhet for spontanitet og medvirkning, siden det ikke trengs å planlegges på forhånd hvor barnegruppen skal være til enhver tid. Eide og Winger mener at logistikk framfor rytme hindrer omsorg, og jeg kunne ikke vært mer enig.

Det er nok for tidlig å sette to streker under forskningen til «tidlig trygg»-prosjektet, men det er viktig at den kommer frem i søkelyset og blir tatt med i debatten om base- og avdelingsbarnehager.

Powered by Labrador CMS