Det opplyser toktleder Knut Korsbrekke i Havforskningsinstituttet i ei pressemelding.
Skreitoktet med F/F Kristine Bonnevie 25. mars – 11. april kartla skreinnsiget til Vesterålen, Røstbanken og Lofoten. Som en del av oppsummeringen lages skreikartet som viser hvordan registreringene fordelte seg.
– Bildet er noe annerledes enn de foregående år, og det er gytingen lengst ute mot eggakanten som har blitt kraftigst redusert. Årsakene til slike betydelige endringer i geografisk fordeling er ikke åpenbare, sier Korsbrekke.
Han opplyser at gjennomsnittsstørrelsen på skrei ser ut til å øke fra nord mot sør, og at det er et vanlig mønster.
– Stor fisk har langt større svømmekapasitet og står dermed friere til å velge hvor det skal gytes. Siden gyteaktiviteten krever at man er flere er kommunikasjon med annen torsk av stor betydning og den mest effektive måten for en torsk å kommunisere med annen torsk er ved bruk av lyd. Vi er nokså sikre på at det er hannene som er mest ivrige i lydbildet siden de musklene rundt svømmeblæren som benyttes til å lage en trommelignende lyd er mer utviklet hos hanner enn hos hunner, sier Korsbrekke.