– Vi har allerede et landbasert anlegg, nemlig i Meløy, der vi produserer settefisk, med en kapasitet på 500 tonn. Til dette går det tre ganger mer strøm enn vi bruker i Bø, i en bygningsmasse på 5.0000 kvadratmeter.

Formannskapet var på bedriftsbesøk, der slaktinga pågår for fullt. Vi traff dog akkurat i lunsjpausen.

– Det var en fantastisk følelse, da det ble liv i husan igjen, sier oppdretter Eva Kristoffersen. Bedriften måtte stenge slakteriet igjen for to år siden etter et andre utbrudd av ILA med påfølgende sanering av fisken.

Kraftforsyning

Om en produksjon som Egil Kristoffersen og sønner har i dag skulle legges på land, måtte det bygges ny kraftlinje til Bø for å forsyne anlegget med strøm.

Behovet for nødstrøm vil være ti aggregat på 3.000 kVA. Det tilsvarer 100 aggregat av den typen benytter i dag.

For å få plass til det som er i merdene, måtte driftsbygninga være minst ett hundre meter bredt og halvannen til to kilometer langt, om det skulle bli ventekummer for fisk til slakting og ventekummer til bruk ved reingjøring.

Veterinær Hilde Ribe mener man må påregne å vaske hver del av anlegget annen hver måned.

– Landbasert produksjon krever oksygentilførsel og strømkutt tåles ikke i mer enn noen minutter. Hun vet hva det betyr, etter at et pumpehavari ved settefiskanlegget en gang førte til massedød i anlegget.

Vokser stadig

Eva Kristoffersen var vel forberedt til å fortelle om situasjonen i bedriften, som fortsatt går så det suser. I øyeblikket arbeidet 44 ansatte, ti mer enn i 2015. Kompetente folk i alle avdelinger, som skal få økt sin kompetanse. Bedriften satser på å gjøre en del mer vedlikehold av anleggene i bøteriet som er under oppføring, utvider flåten og tenker på å bygge større båter.

– Vi nærmer oss tre årsverk på not- og merdarbeid, og med bedre ordnet bøteri, venter vi at det blir mer interessant også, sier Eva, men understreker at en del slike tjenester er så komplekse at de fortsatt skal kjøpes av andre. Det gjelder eksempelvis rensing og impregnering av nøter, som er underlagt strenge miljøkrav.

Interessant

Eva Kristoffersen legger vekt på at det ikke bare skal være arbeid å finne ved bedriften, men at oppgavene skal være interessante, og at de skal være utviklende for de ansatte. For tida har bedriften også to lærlinger.

– Sertifiseringskravene for båtene er blitt de samme for en femtenmetring som om båten var 24, da kan vi likevel ha en større båt vi er bedre tjent med. Bedriften tenker også på å investere i egen avlusingslekter.

– Det er greit å kunne gjøre mer sjøl.

Bedriften har nytt inntak for fisk til produksjon, nytt ensilasjelager og renseanlegg for prosessvannet, fikk vi se.

– Blant annet blir lus skilt fra, og på fire år er det fremdeles ikke kommet stort i bøtta som samler dette opp, sier Kristoffersen.

Flaggskip

Men ei av de mest spennende investeringene framover er den nye fôrflåten Toimi – oppkalt etter bestefaren min i Finland. Flåten blir falggskip på Akva Nor-messa i august, fikk politikerne høre.

Nabobedriften Nordmek har fått i oppdrag å bygge opp arbeidsbåten som ble brannskadd tidligere i år.

– Vi benytter i stor utstrekning lokalt næringsliv, sier Kristoffersen.

På spørsmål om hvordan bedriften vil innrette seg om lokaliteten ved Gaukværøy blir innvilget, forteller Eva Kristoffersen at hun ønsker seg ei tomt ved Steinesjøen for å slippe lang transport for alle formål, kanskje særlig fôr.

– Røkterne er hovedsakelig i virksomhet ved anlegget mellom klokka 7 på morgenen til 15 – 16, mens fôrbåtene kommer til alle døgnets tider, likeså båtene som anløper for levering av fisk.

Fellesprosjekt?

– Kunne infrastruktur til anlegget gi noen fordel for andre, eksempelvis for anlegget på Litløy, spurte ordføreren, og nevnte strøm og vann.

– Jeg har ikke vært klar over at der ikke er strøm. Landstrøm er i tiden for oppdrettsanlegg, og et fellesprosjekt kunne vært ei kjempeløsning. Den nye fôrflåten har aggregat, men er også forberedt for landstrøm. Som det har vært, bruker vi lite ferskvann, som lagres i en tank på fôrflåten.

Bedriften bidrar med 250.000 kroner årlig i eiendomsskatt, og hvis arealavgiften blir som det ligger an til, betyr det ytterligere 470.000 kr fra bedriften.

Kristoffersen regner med 315 millioner i salgsinntekter i år, og anslår at året vil gi et resultat på 120 millioner på bunnlinja. Det aller meste av dette pløyes inn i bedriften.