Onsdag hadde han foredrag om plast i havet på Melbu, i regi av Nordland Akademi.

I løpet av sine 36 år i Polarinstituttet som forsker har han sett mer og mer søppel i havet. Og det som bare hoper seg opp i større og større mengder, siden det ikke brytes ned, det er plast av alle slag.

Både sjøfugl og ulike sjødyr dør nå i store antall, det blir mer og mer synlig, mens antall fisk som dør er vanskelige å se. De dør av å få magen full av plast i stedet for mat, eller å bli sittende fast i søppel.

Nå er mer enn 700 arter rammet. Det er gjerne de store tragediene som får oppmerksomhet, når hvaler dør på strendene, med magene fulle av plast, slik det har skjedd både i Norge og i Nord-Tyskland. Hele 26 hvaler strandet der våren 2016.

Det er mange mange eksempler på fugletragedier: Både havhest, som vanligvis blir veldig gamle, men nå fyller sultne mager med plast, havsula som bruker rester av fiskegarn til reirbygging men selv blir fast i dem, og de store albatrossene, som blir funnet døde med enorme mengder plastskrot i magen. Problemet har eksplodert de ti siste årene.

– Vi undersøkte eksemplarer av døde havhester på Svalbard i 2004: av 40 fugler hadde fire plast i magen. I 2013 var det bare fire av 40 undersøkte som ikke hadde plast i magen, forteller han.

Havhestbestanden i Nordsjøen går kraftig ned. Der er funnet døde havhester med 32 ulike plastting (mest flaskekorker) i magen sin.

Plast er ikke greit!

Noen typer plast er mer giftige enn andre, og noen oppløses veldig lett til små små partikler som dyr kan få i seg.

I januar 2016 var plastindustrien samlet og diskuterte framtida i plastproduksjonen.

– Vi kan vente oss en firedobling av plastproduksjonen, hvis industrien selv får bestemme! sier Gabrielsen tørt.

– Mange spår at i 2050 er det mer plast enn fisk i havet.

For det meste av produksjonen og forsøplingen skjer i Asia, i land der det ikke er skikkelige lover for håndtering av søppel, eller effektiv resirkulering av søppel. I mange land i den tredje verden hender det at folk brenner plastsøppel. Selv USA ligger langt bak Europa, veldig lite plast blir gjenvunnet.

I dag er det 26 prosent av plasten som går til innpakning av varer på ulike måter. Dette kan øke til 35 prosent. Og det er jo særlig engangs-emballasje som blir søppel.

Mer plast på grønnsakene – og i havet

Også her i Norge ser vi en økning i bruk av emballasje, ikke minst på frukt og grønt. Vi er verre enn svenskene og danskene der.

– Bare én prosent av plastskrotet flyter når det havner i havet. Det meste synker ned. Så det vi ser er bare en brøkdel. I Stillehavet er det dagliglivssøppel som samles av havstrømmene, og nå dekker så store områder at det vekker stor bekymring.

– I Barentshavet, hvor vi i Polarinstituttet har undersøkt i noen år, ser vi at det kommer søppel med havstrømmene fra sør og sørvest, og ender opp nord i Barentshavet. Søppelmengden ble dobla der bare mellom 2008-10, fortalte han på foredraget.

På strandrydding i Nord-Norge ser vi at vi finner 77 prosent plast, og av dette er 57 prosent fra fiskeri og transport.

Hva må vi gjøre?

– Vi må redusere bruk av plast-emballasje. Vi må satse på gjenvinning innen fiskeindustri og transport. Vi må også finne mer ut om hvordan ørsmå plastpartikler påvirker plankton. Vi må ikke minst påvirke politikerne, både nasjonalt og internasjonalt. Flere må følge Frankrikes eksempel, da de vedtok forbud på engangs plastbestikk, -krus, og -servise, formaner forskeren.

VIDEO: Det er nok å ta av. Se hva strandrydderne fant på Fleines!