Sist uke gikk høringsfristen ut for rapporten fra Eidesen-utvalget, som legger opp til store endringer i kvotesystemet i fiskeriene, og dessuten innføring av skatt på ressursrenta.

– Det er viktig at eventuelle omlegginger ikke rokker ved havressursloven og deltakerloven, sier formannskapet i Hadsel, som behandlet saka torsdag, på vegne av kommunestyret.

– Økt privatisering

Politikerne i Hadsel beskriver forslaget som en ny dreining i retning av å privatisere fiskeressursene.

– Den viktigste målsetningen for norsk fiskeripolitikk må være å skape trygge arbeidsplasser både i fiskeflåten og på land og størst mulig verdiskaping i kystsamfunnene. Kommunestyret mener derfor at ressursrenten fortsatt skal tas ut i verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten, sier man.

Evige strukturkvoter

Det kommer et klart nei fra Hadsel til forslaget om å erstatte dagens strukturkvoter med ei ordning der fiskerne får dem konvertert til ordinære deltageradganger, ubegrenset i tid.

– Kommunestyret mener forslaget vil medføre ytterligere privatisering av ressursene og dermed undergrave det prinsipp fastslått i lov, at ressursene i havet er folkets eie, heter det i vedtaket.

Støtter ikke økt strukturering

Man avviser også forslaget om at fiskerne skal kunne selge unna deler av kvotefaktorene på båten, i tillegg til sammenslåinger der fartøy blir tatt ut av fisket.

– Kommunestyret kan ikke støtte noen tiltak som bidrar til ytterligere struktureringer eller sammenslåinger verken i kystflåten eller i ringnot- og torsketrålerflåten, sier man i vedtaket.

– Begrenser styring

Hadsel sier videre nei til forslaget om å gi fisketillatelser i faste kvoteenheter som andel av totalkvoten, i stedet for dagens konsesjoner og deltageradganger.

– Kommunestyret ser at en slik ordning kan bidra til økt forutsigbarhet, men samtidig vil begrense myndighetenes styringsmuligheter, eksempelvis av kvotefordelingen mellom fartøygrupper og regioner. Dette forslaget støttes ikke, heter det i vedtaket.

Ekstrakvoter

Hadsel vil ikke begrense eller avvikle ordninger med ekstrakvoter som ikke kan begrunnes ut fra effektiv ressursbruk.

– Ekstrakvoter er viktige politiske verktøy for spesifikke måloppnåelser. Eksempelvis kan berettigelsen av undervisningskvoter og lærlingekvoter ikke nødvendigvis begrunnes ut fra effektiv ressursbruk. Slike ekstrakvoter er likevel avgjørende for den videre rekrutteringen til fiskeryrket, sier formannskapet. Det betyr også at man sier nei til å avvikle ordningen med rekrutteringskvoter til unge fiskere.

Bevare de minste

Man vil heller ikke ha strukturkvoter for fiskebåter under 11 meter.

– Denne flåtegruppen er særdeles viktig for opprettholdelsen av de mange mottaksstasjoner langs kysten og for aktiviteter i mange små kystsamfunn. Kommunestyret er opptatt av at denne flåtegruppen i større grad må gis et driftsgrunnlag som sikrer aktivitet gjennom hele året, heter det fra Hadsel.

Derimot støtter man forslaget om å beholde ei åpen gruppe for båter under 11 meter. Hadsel støtter også kortsiktige ordninger som kan gi fleksibilitet i fisket for å sikre at årets kvoter blir tatt opp, som å leie ut deler av båtens kvoter.

Lønnsomhet og samfunnsnytte

Kommunen ber om at næringa forvaltes med god balanse mellom lønnsom drift og samfunnsnytte.

– Det er svært viktig at forutsigbarhet ivaretas, men dette må ikke gå på bekostning av norske myndigheters mulighet for styring av næringen, heter det i høringsuttalelsen som formannskapet vedtok.

Uttalelsen peker på at Eidesen-utvalget legger opp til størst mulig effektivitet, med økte kvoteandeler for fiskerne og peker på at det nødvendigvis vil bety færre fiskere, færre båter, færre mottaksanlegg og lavere sysselsetting langs kysten.

– Hadsel kommunestyre ønsker en balansert utvikling, som ivaretar balansen mellom store og små fartøy og som dermed sikrer aktiviteten i kystsamfunnene, skriver formannskapet.

Hvem som eier fisken

– Jeg er glad for å få saka opp. Det handler om hvem som eier fisken og hvordan flåtestrukturen skal se ut. Vi har enkeltpersoner som har samlet seg kvoterettigheter på 2-3.000 tonn de rår over som privatpersoner. Forslaget vil la dem ha kvotene til evig tid og forvalte dem som de vil. Det er ei utvikling vi ikke ønsker i næringa. Forslaget åpner også for at de som sitter på rettighetene skal kunne leie dem ut til andre fiskere. Det er ei praksis er full privatisering av fiskeressursene. Noen få skal kunne gjøre hva de vil med rettighetene, og vi får ei fiskeriforvaltning basert på hvordan den enkelte kvotebaronen vil profittere, mente Geir Jørgensen (R).

Bare én igjen

– I Kolafjorden i Russland er det bare én kystfisker igjen. Han må gå til et fiskeriselskap hvert år for å leie kvote. Det er noe slikt Eidesenutvalget også legger opp til i Norge, tilføyde Jørgensen.

– Vi vil ikke komme dit at det ikke vil finnes flere kystfiskere i norske farvann. Det blir søkt å sammenligne Norge og Russland, svarte Camilla Skog Rodal (Frp).

– Dette er et verdivalg for oss som innbyggere i Nord-Norge. Vil vi selge ut naturressursene og la færre hender få råde over fisken? Noe av det viktigste i denne høringa er å sikre at fiskeressursene skal tilhøre folket, kommenterte Gro-Marith Villadsen (Ap).

Uttalelsen fra Hadsel ble vedtatt mot Frps to stemmer.