Birkeland og Richardsen har erfaring med ledelse fra oljeleting i Barentshavet og Norskehavet. Richardsen – opprinnelig lødingsværing – er Statoils letesjef i Norskehavet i dag. Begge har også vært letesjefer i Canada.

De kom til Hadsel formannskap torsdag for å snakke om konsekvensutredning av oljefeltene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja.

– Det er bare konsekvensutredning som kan avklare hva som finnes her. Men vi tror virkelig på disse områdene, sa Richardsen.

Statoil-representantene gikk gjennom seismikk-spørsmål, risiko ved oljeutslipp og ringvirkninger av petroleumsaktivitet.

Seismikk

Han slo fast at seismikk er nødendig for å leite og gjentok at det aldri er blitt påvist skade på fisk. Bare skremmeeffekt. Og han viste til at Statoil har tatt i bruk ny teknologi på Aasta Hansteen-feltet med bare har en tidel av tidligere lydnivå.

– Typisk varighet er fire til seks uker. Så kan det bli behov for repetert innsamling i samme område, kanskje etter fem - seks år, la han til.

Ved ei tenkt leiteblokk utenfor Røst vil man ifølge Richardsen legge beslag på deler av ei leteblokk i tre til fem uker i de årene det foregår seismikk eller leiteboring. Richardsen viste til at det da er én båt som driver seismikk her i perioden.

– Fire uker i året

– Vi ser ikke for oss at det kan bli tildelt lisenser her før i 2021. Kanskje vil man kunne gjøre seismiske undersøkelser samme år. En leitebrønn vil kunne komme året etter, og da blir det ei leiteboring på én plass i tre-fire uker, etter en borestedsundersøkelser på ei uke først. Det kan foregå seismisk innsamling og fiskeri i samme område om man samarbeider, sa han.

Kan miste 12 prosent av totalbestand Et prosjekt med Akvaplan Niva, Sintef og flere andre har beregnet effekten av et stort oljeutslipp på yttersida av Lofoten.

– Utgangspunktet er et utslipp i den mest intense gyteperioden, med like lang varighet som utslippet i Mexicogulfen. Sannsynligheten for at det skal skje er utrolig lav. Men det forventede tapet på skreibestanden vil være mindre enn tre prosent av totalbestanden – i verste fall 12 prosent. Men det årlige fisket er på opp mot 25 prosent av totalbestanden. Torskebestanden er utrolig robust, sa Birkeland.

– Dere skylder å opplyse at forskningsprosjektet er betalt av flere oljeselskap, kommenterte Geir Jørgensen (R). Det bekreftet Birkeland.

Jørgensen trakk også fram at forskningsprosjektet er smalt når det bare tar for seg torskestammen og ikke flere bestander.

Ringvirkninger

De to Statoil-representantene viste til ringvirkninger av feltene utenfor Nord-Norge og pekte på at det er 600 faste arbeidsplasser på Melkøya, og at Statoil har 1.018 ansatte med adresse i landsdelen.

– Det er levert for 1,3 milliarder kroner fra nordnorske leverandører til Aasta Hansteen-feltet. I 2015 leverte norsknoske leverandører for 4,7 milliarder kroner til oljeindustrien, sa Birkeland.

Han sa at Statoil har et mål om at en tredel av lærlingene Statoil tar inn skal være fra Nord-Norge.

– Hvordan arbeider Statoil for å inkludere lokale leverandører, så det blir noe igjen her? spurte Gro-Marith Villadsen (Ap).

– Vi veit jo ikke om det er ressurser her, men vi har et tett samarbeid med næringslivsforneinger, som LoVe Petro og Petro Arctic.

Ser best ut

– Av områdene som ikke er åpnet på norsk sokkel, er Vesterålen, Lofoten og Senja det som ser best ut. Men det er ingen garantier før vi har lett her, kommenterte Geir Richardsen på spørsmål fra Camilla Skog Rodal (Frp).

– Gir den smale sokkelen ekstra utfordringer? ville Britt Solvik (Ap) vite.

– Det kan bli arealkonflikter med fiskere, men det er ei oppside med kort vei til land, for eksempel for rørsystemer, svarte Geir Richardsen.

Forutsigbarhet

– Alle store næringsaktører trenger forutsigbarhet. Gjennom årene her ville det vel være mest forutsigbart å si at dette området er en død hest, med de erfaringene vi har fra flere år tilbake, og økende motstand i befolkningen. Vi har et reiseliv med fiskeri og turisme, og har ikke bruk for det dere selger. Nå fiskerinæringa sier at sameksistens ikke er et alternativ, og klimaforpliktelsene sier at vi ikke kan utvinne alle oljereserver – hvis dere skulle velge et sted det ikke skulle bores, hvor skulle det være? spurte Geir Jørgensen.

Det fikk han ikke svar på.

– Egnede områder

– Vi er ikke her for å selge oss selv. Vårt selskaps framtid er ikke avhengig av disse områdene, men vi prøver å legge fram hvordan vi ser på dem. Så er det opp til politikerne å bestemme om det skal åpnes. Oljen må tas ut der du kan utvikle den energieffektivt, har gode reservoarer og kan ha kostnadene på rimelig nivå, og der du har et stabilt demokrati og god forvaltning av ressursene, svarte Ørjan Birkeland.

– Én av de største ressursene i verden ligger i Canada. Den har vi solgt oss ut av. Der vil vi ikke være med. Vi ønsker å ha så godt CO2-avtrykk som mulig, kommenterte Geir Richardsen.

Oljebehov

Ørjan Birkeland slo fast at verdens behov for olje og gass vil være stort i mange år videre, også i 2040. I dag produseres det rundt hundre millioner fat om dagen. Fram mot 2040 vil den falle til mellom 20 og 30 millioner fat om det ikke investeres mer i industrien.

– Om verden ikke tar hensyn til togradersmålet fra Paris-avtalen, vil etterspørselen etter olje øke. Det er et scenario ingen av oss ønsker. Om landene samarbeider, følger opp Parisavtalen og utvikler nye energikilder, vil etterspørselen falle til rundt 80 millioner fat om dagen. Gapet mellom tilbud og etterspørsel vil være mellom 30 og 60 millioner fat, dersom man slutter å investere i olje, sa Birkeland.

Det er beregnet at det finnes rundt 60 milliarder fat med oljeressurser som ingen ennå har tatt beslutninger om.

Fordi norsk sokkel produserer mer effektivt enn mange andre land og slipper ut relativt mindre enn andre, og har høy leveringssikkerhet, er den i en god posisjon, ifølge ham.