Hun er entusiastisk etter at landsmøtet i partiet lørdag vedtok at det vil prøve ut det som kalles rullerende MTB for å hindre at Nordlaks og andre oppdrettsselskap må permittere ansatte i slakterier og filétfabrikker på seinvinteren hvert år.
I korthet handler det om ei ordning som gir oppdretterne et fleksibelt tak for hvor mye laks de kan ha stående i sjøen. Dermed kan de slippe å slakte unna på tampen av vekstsesongen om høsten, og spare laks til å slakte i perioden der det er lav temperatur i havet og lite vekst for fisken. Ved å ha et bevegelig tak som justeres opp og ned, får man jevnere produksjon, samtidig som det ikke blir mer laks i sjøen totalt.
Langt land
Landsmøte-delegat og Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik er veldig glad.
– Det er viktig at Arbeiderpartiet lytter til lokaleide selskap. Landet er langt og skrudd ulikt i hop. Det må også reguleringene ta hensyn til. De ansatte i slakteriet og filétfabrikken hos Nordlaks har opplevd årlige permitteringer. I vinter var hundre mennesker ute i flere uker, sier hun til Bladet Vesterålen.
Ubalanse
Hun viser til at det slaktes ut ekstreme mengder laks om høsten, mens alt står stille etter jul. Det gir ikke bare permitteringer, men også ubalanse i markedene og frustrerte kunder for oppdrettsselskapene.
– Verdier går tapt, folk mister arbeid, og det er vanskelig for havbruksnringa i Nordland. For Hadsels del vil det være veldig bra hvis vi får prøve det ut. Men da må vi få regjeringsmakt til høsten, tilføyer Aasvik.
Ordføreren peker på at fiskeriminister Per Sandberg har tilbudt oppdretterne en ordning som de ikke har tatt i på.
– Det er fordi den ikke dekker behovet. Dette vil bli bedre for oppdretterne, for de ansatte og kommunene. Og det er bedre også i et bærekraftperspektiv, mener Aasvik.
Oppdretter-avgift
I tillegg opplyser ordføreren at Aps landsmøte har vedtatt at kommunene må sikres bedre inntekter fra oppdrettsnæringa. Det er ikke avklart på hvlken måte.
– Noen ønsker ha arealavgift og andre vil ha produksjonsavgift. Dette kommer man tilbake til. Men havbruksfondet denne regjeringa har opprettet, blir det bare penger av når det er vekst i næringa. Landsmøtet vil ha inntekter ut fra hvordan kommunene legger til rette. Dette er også noe vi har jobbet med fra Nordland, forteller hun.
– Det er lange dager på et landsmøte, og de krever at man står på med å jobbe for saker for Nordland og påvirke andre fylker til å forstå viktige problemstillinger, sier hun.
Beholde trålerpliktene
Ordføreren i Hadsel er også særs godt fornøyd med at landsmøtet sier at det vil beholde pliktsystemet for de industrieide trålerne.
– Det var et veldig godt vedtak. Vi slutter opp om det Jonas (Gahr Støre) har sagt. Systemet ble skapt for å sikre foredlingsbedrifter i Nordland, Troms og Finnmark tilgang på råstoff i de delene av året der kystflåten ikke leverer like mye. Vi vil modernisere og justere det for å skape aktivitet, lønnsomhet og moderne arbeidsplasser på land, sier hun.
Aasvik mener de samlede vedtakene vil ha mye å si for Hadsel om det blir regjeringsskifte.
Tung bør
– Men Stortinget kommer til å gjøre vedtak om trålernes pliktsystem i vår, før et valg og regjeringsskifte. Hva kan dere gjøre med det?
– Et vedtak skal også følges opp og settes ut i livet. Ap, SV og Sp er klare, og så er spørsmålet hva Venstre og KrF gjør. Det hviler ei tung bør på skuldrene deres. Dette har mye å si for arbeidsplassene i industrien og lokalsamfunnene. De fortjener avklaring, sier Siv Dagny Aasvik.
Statsråd-kandidat?
I helga spekulerte for øvrig Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim om hvilke nordlendinger som kunne tenkes å være kandidater til statsrådposter dersom det blir regjeringsskifte til høsten. Her nevnte han to vesterålinger: Aasvik og fylkesrådsleder Tomas Norvoll fra Andøy.
– Jeg registrerer at det går en del diskusjoner. Jeg er veldig glad for å være ordfører i Hadsel. Der er mitt fokus. Men det er veldig bra at det er mange fra Nord-Norge som nevnes i regjeringssammenheng. Det har med landsdelens gjennomlagskraft å gjøre. Og det er bra, sier ordføreren til Bladet Vesterålen.