Mens ingen kaller seg julevenner eller påskevenner, finnes det anslagsvis 280 millioner mennesker i verden som kaller seg pinsevenner – omtrent fire prosent av verdens befolkning, ifølge en studie fra Pew Research Center i 2011.

Statistisk Sentralbyrå forteller at det er nesten 40.000 pinsevenner i Norge. Noen av dem er knyttet til Pinsekirka på Stokmarknes. Kari Anette Øverli er en av dem. Hun er klar for en runde folkeopplysning om ei høytid mange nordlendinger ikke forbinder med så mye annet enn liljer, ei rí, og en ekstra fridag.

– Hva er pinse?

– Egentlig betyr det femti, svarer Kari Anette Øverli og forklarer:

– Etter at Jesus – som er en godt dokumentert historisk person – døde og sto opp, gikk det 40 dager til han fór til himmelen, og ti til fram til pinse. Ellers er pinse kirkas bursdag, så det er en bursdagsfest og gavefest, svarer hun.

– Hva slags gaver?

– Mange har hørt julebudskapet forklart med at Jesus er Guds gave til menneskene, som han ga for at vi skulle bli forsonet med ham. Litt mindre kjent er Den hellige ånd, sier Øverli og beskriver Ånden som en gave til alle kristne.

– Det feirer vi med en bursdagsfest. Gavene er glede og fred, blant annet. Og frimodighet. Disippelen Peter var først feig. Mange har hørt om at han ble konfrontert med at han var en disippel og så nektet for at han kjente Jesus. Men på pinsedagen fikk han en voldsom frimodighet. Vi har fått løfter om slike gaver, understreker hun.

– Kan du forklare – hva er den hellige ånd?

– Den hellige ånd er en del av guddommen. Gud, Jesus og Den hellige ånd henger sammen.

– Kan man tro på en ånd i 2017?

– Det kan virke fjernt å snakke om, men vi kan ha føttene godt planta på jorda og tilhøre Gud for det. Mange trur på Gud, uten at de ser ham – også folk som ikke går i kirka så ofte. Vi går i naturen og kan kjenne Guds nærvær der, for eksempel. Alt vi kan se, er jo lettfattelig. Men det du ikke kan se, må du erfare på andre måter, svarer hun.

– Hvordan erfarer du det?

– Jeg kan kjenne Guds fred i en situasjon som ellers ikke hadde vært fredfylt, og jeg kan kjenne styrke når jeg normalt ikke skulle hatt krefter. Og så er pinsebevegelsen kjent for det som kalles tungetale. Det er en gave vi kan ta i bruk hvis vi ønsker, og det har jeg også erfaring med, uten at det er noe livsfjernt med det.

– Feirer pinsevenner ekstra i pinsa?

– Mange gjør det. Men ikke bare pinsevenner. Den hellige ånd er en gave til alle kristne, og alle kan jo like en hyggelig fest. Så er det mange forskjellige måter å feste på, i ulike slags kirker, ler Kari Anette Øverli.

– Hvorfor skal folk flest ha fri i pinsa i Norge?

– Det er jo alltid fint å ha fri. Men det er ei stor høytid, og fridagene har røtter langt tilbake. Når det er to juledager, påskedager og pinsedager, er det fordi Norge er så grisgrendt. Vi har så spredt bosetting at prestene måtte ha to dager på seg for å reise rundt og formidle budskapet til alle.

Pinsebevegelsen

• Kristen vekkelsesbevegelse og kirkesamfunn som oppsto i USA omkring 1901.

• Knytter seg til beskrivelsen av pinsen i Apostlenes gjerninger, der det fortelles at disiplene plutselig snakket i «andre tunger», så tilreisende i Jerusalem hørte budskapet på sitt eget språk, og 3.000 personer ble døpt.

• Vil gjenopplive en opprinnelig kristendom med nådegaver som beskrives i Det nye testamente. Tradisjonelt har tungetale og helbredelse ved bønn vært framhevet.

• Bevegelsen praktiserer voksendåp og er for øvrig teologisk konservativ.

• Bevegelsen er oppdelt i mange frittstående menigheter og er utbredt over hele verden; bevegelsen er en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser og har blant annet gått sterkt fram i Latin-Amerika i seinere år.

• Det er omtrent 280 pinsemenigheter i Norge. • Pinsebevegelsen er blant annet kjent for Stiftelsen Pinsebevegelsens evangeliesenter, som arbeider blant rusmisbrukere og driver omtrent 15 sentre omkring i landet.

Kilder: snl.no, HL-senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter