Det nærmer seg siste episode av Anno. I to måneder har vi fulgt Linn Elise og de andre deltakerne i erkebispegården i Trondheim. Der har de levd sammen og løst utfordringer og oppdrag sammen, og nettopp samholdet er det Linn Elise trekker fram som det viktigste.
– Ingen av oss hadde klart å få mestertitlene hvis det ikke hadde vært for at alle jobber sammen for å gjøre svenne- og mesterstykkene ferdig, forteller Rølvåg til Bladet Vesterålen.
Hun er klar på at det viktigste med Anno er å formidle håndverk, kultur og historie.
– I andre realityserier er intrigene kanskje like viktig, men slik er det ikke i Anno. Både vi deltakere og seerne har lært mye om liv og skikker i 1537, mener Rølvåg.
– En praktiker
Linn Elise Rløvåg har klart seg godt i de forskjellige konkurransene, og seerne har kanskje lagt merke til at hun er metodisk i måten hun jobber på, og planlegger hvordan hun skal gå løs på en oppgave.
– Det er min måte å holde retning på, og det var mange som gjorde det på samme måten.
Hun mener alle som har klart svenne- og mesterstykker har gjort det som representanter for fellesskapet.
– Man jobber ikke mot et mesterstykke på grunn av den store festmiddagen, man gjør det fordi det kommer fellesskapet til gode at man klarer mestertittelen, sier Rølvåg.
Hun betrakter seg selv som en praktiker, og valgte i sin tid bort almennfag på videregående til fordel for hestelinje i Alvdal.
– Jeg har drevet med hest siden 10-årsalderen, og jeg hadde ikke lyst til å sitte bak en pult i tre år, og derfor ble det landbruksskole og hestelinje. Dette var før dette ble et tilbud i Kleiva, forteller Rølvåg.
Hun er vant til å jobbe, og å være i bevegelse. – Det var også på grunn av at jeg liker friluftsliv og praktisk arbeid at jeg gikk inn i Forsvaret. Da måtte jeg slutte med hest, siden hesteholdet ikke lot seg kombinere med livet i Forsvaret, sier Rølvåg.
Følger med
Linn Elise jobber som 1. styrmann i 330-skvadronen. Der flyr hun Sea King redningshelikopter. Hun har tidligere fløyet Bell 412.
– På Bell 412 var jeg fartøysjef, men det må understrekes at det er to vidt forskjellige ting å fly Bell og Sea King. På Bell er vi bare to i mannskapet, mens vi er totalt seks på Sea King. Vi er to piloter, en systemoperatør, en maskinist, en redningsmann og en lege. Det å være 1. styrmann er et naturlig steg på veien mot å bli kaptein, forteller Rølvåg.
Når hun er på jobb har hun base på Banak i Porsanger kommune. Der følger hun og noen av kollegene med på Anno.
– Jeg må se for å vite hva som blir vist. Du kan si det slik at i Anno har vi deltakerne lest boka, mens seerne får se filmen. Det er mye som ikke er med, og for å kunne prate med folk om serien må jeg også følge med.
– Dessuten er det artig å gjenoppleve oppholdet, samt at jeg får se hva som skjedde på de stedene der jeg selv ikke var, forteller Rølvåg.
Det er ikke alle av kollegene som følger med serien, men det tar Linn Elise helt med ro.
– Slike serier er ikke for alle, og det er ei ærlig sak.
Mange menneskemøter
Det har ikke blitt så mange frierbrev på Linn Elise, men det synes hun er helt greit.
– Jeg har ikke tid til frierbrev akkurat nå, så det er greit at jeg slipper å forholde meg til det. Kjæreste vil komme når tiden er inne.
– Det har egentlig ikke vært så hardt trøkk, og det har nok litt med måten serien er bygd opp, det er ikke så mye intrigene som det er historieformidlingen.
Hun setter pris på alle som vil snakke med henne, og alle menneskene hun har truffet siden serien begynte å gå på tv.
– Mange kommer bort til meg rett og slett for å snakke, og det er veldig trivelig. I tillegg har det vært en del meldinger på sosiale medier og andre digitale kanaler.
Hun har hele tiden prøvd å være seg selv, og der tror hun noe av årsaken til at vesterålingene gjør det godt ligger.
– Både jeg, Laila Lochert (Farmen i TV2) og Adrian Lund (71 grader Nord, TV Norge) er oss selv. Det er kanskje det spesielle med vesterålingen og nordlendingen. Vi er rett fram, og kaller en spade for en spade. Det har vi igjen for, både på serien, og i ettertid, sier Linn Elise Rølvåg.