Fiskeindustrien på Melbu er ikke lenger det den engang var. Likevel viste denne ukas møte med fiskeriministeren, og demonstrasjonen i forkant, hvilken betydning og hvilket engasjement som fortsatt finnes for hjørnesteinsbedriften i Melbu-samfunnet.

Med om lag 500 personer som demonstrerte mot regjeringas forslag om å slippe trålfisken fri fra alle plikter, fikk i alle fall fiskeriministeren fra Frp, Per Sandberg, se og høre innbyggernes syn på saken.

Kjernen i striden er om og i hvilken grad samfunnet, som eier fiskeressursene, kan og bør knytte forpliktelser til de som har fått rett til å høste av ressursen. Og det er liten tvil om at Nord-Norge, som i både årtier og årtusener har levd av og overlevd på denne ressursen, er svært opptatt av hvordan denne forvaltes.

På Melbu er man opptatt av at fisken som trålerne får fange skal bidra til aktivitet og arbeidsplasser på land. At trålfisken bidrar til arbeidsplasser og sysselsetting langs kysten er en måte å dele på overskuddet ressursen gir.

Kystfolket har utvilsomme historiske rettigheter til fisken. Derfor er det ikke underlig at mange oppfatter det som et ran dersom overskuddet skal havne i vestlandsrederiers lommer – mens kysten sitter ribbet tilbake.

Fiskeriministeren skal ha ros for at han stiller opp i løvens hule, selv om han neppe kan ha hatt håp om å overbevise så mange til å støtte regjeringas politikk for trålerne. Det er heller ikke slik at det er enkelt for Sandberg å finne gode løsninger for trålerfisken og den norske fiskeindustrien. Dagens system er langt fra optimalt. Men Sandberg må ha lett svært dårlig når han i sin søken etter ordninger bare har gitt opp, og foreslår å fjerne alle krav fra samfunnets side.

Forkjemperne for å beholde et pliktsystem knyttet til trålerkonsesjonene ble nok styrket i sin tro da de fikk oppleve det voldsomme engasjementet blant de frammøtte på Melbu. Også de som kjemper for sine arbeidsplasser må ha følt støtten fra innbyggerne sterkt.

Samtidig er ikke engasjementet enestående – man ser det samme sted etter sted der innbyggerne frykter for at den lokale fiskeindustrien får eksistensgrunnlaget revet vekk sammen med trålerforpliktelsene.

Per Sandberg sier han ikke ser dette kystopprøret. Men vi på kysten føler det. Og vi håper Stortinget hører det.