Denne uka har Kystvakta feiret sine første 40 år. Bare de siste 20 årene har havets voktere gjennomført rundt 42.000 inspeksjoner, foruten å delta i en rekke redningsaksjoner, aksjoner for å hindre forlis, og aksjoner for å hindre miljø-ødeleggelser.

Ofte har arbeidet skjedd i det stille, med oppmerksomhet først og fremst rundt oppbringinger av trålere som har drevet ulovlig fiske i norsk sone. Mange husker den russiske tråleren «Elektron» som stakk av med to Kystvakt-inspektører om bord til Russland i 2005 som en særskilt dramatisk hendelse.

Denne uka er det ikke dramatikken som har stått i høysetet. Det har vært seminar, festmiddag og konsert, med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, riksadvokat Tor Aksel Busch og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen blant gjestene.

Kystvakta ble etablert 1. april 1977 og avløste det sjømilitære fiskerioppsyn. Siden er oppgavene utvidet, blant annet med politimyndighet seks år seinere. Kystvaktloven, som trådte i kraft i 1997, ga nye og større oppgaver, som suverenitetshevdelse knyttet til både Forsvaret, jurisdiksjon, toll, politi og redning.

En moderniseringsprosess har blant annet ført til nye isbrytende fartøy. I dag disponerer Kystvakta 15 fartøy, maritime helikopter, innleide sivile fly, og har dessuten et samarbeid med Luftforsvarets overvåkningsfly, Orion, som opererer fra Andøya flystasjon.

Ressursene og de dyktige fagfolkene som har sitt hovedkvarter i Sortland havn spiller en enestående rolle både for trygghet, miljø og beredskap i de enorme havområdene som tilhører Norge. Kystvaktas rolle som en aktør med lav militær profil har også bidratt til en gjensidig tillit og et omfattende samarbeid med russiske myndigheter.

Det handler ikke bare om å være dyktig i operasjoner på havet, men også om å manøvrere i et ureint farvann der man må forholde seg til aktører fra mange land, med ulike oppfatninger om norsk suverenitet i ulike havområder, og kyniske forsøk på å utnytte rike naturressurser. Kystvakta har klart det på beundringsverdig vis.

Basen på Sortland er gjennom årene blitt bortimot sømløst integrert i det sivile samfunnet, og mens Sortland og Vesterålen nyter godt av ringvirkningene fra aktiviteten, kan vi også ta med oss at infrastruktur og lokalsamfunn yter støtte på sin måte til den viktige vokter-virksomheten på havet. Det var ikke uten grunn at Sortland i sin tid ble valgt som base i nord – om enn såvidt. Og det var ikke uten grunn at hele ledelsen flyttet til Sortland seinere.

Kystvakten arbeider etter mottoet «Alltid til stede – klare med det vi har». Ambisjonen er ikke liten, med tanke på at skipene skal vokte et areal på nesten to millioner kvadratkilometer hav. Men resultatene imponerer.

Gratulerer med 40 år, Kystvakta!