I disse dager strever tusenvis av norske ungdommer med eksamensforberedelse og eksamen i videregående skole. Over hele landet får alle som blir trukket ut til eksamen i et fag de samme oppgavene, og sensuren er organisert sentralt av Utdanningsdirektoratet. Men den enkelte fylkeskommune og skole avgjør hvilke digitale hjelpemidler elevene får bruke underveis i oppgaveløsningen.

I praksis kan det ifølge NRK bety at elevene i noen fylker får tilgang til mange ulike leksikonsider, ordbøker og andre kilder. På den andre sida av ei fylkesgrense kan skolen kreve at elevene klarer seg med langt mindre. Det fører til store forskjeller, og det er vanskelig å tenke seg at det ikke kan gjøre utslag for karakterene.

Sensorene veit ikke hva slags tillatte hjelpemidler den enkelte eksamenskandidaten har hatt tilgang til. Man har også begrenset mulighet til å avdekke eventuell kopiering av tekst fra nettsider. På den måten vil noen kunne få fortrinn når de skal søke høyere utdanning. Da kan bostedet bli avgjørende for opptak.

Både Elevorganisasjonen og Norsk Lektorlag betegner eksamensordningen som veldig urettferdig.

Men Utdanningsdirektoratet lar seg ikke påvirke. Direktoratet forsvarer ulikheten og hevder at oppgavene er laget slik at hjelpemidlene ikke kan bli avgjørende for et godt svar. Man mener elevene må ha tilgang til hjelpemidler de er kjent med fra opplæringa, og at det må vurderes lokalt.

Direktoratet har ikke planer om å innføre nasjonale retningslinjer i dag. Men man opplyser til NRK at man «vurderer kontinuerlig endringer», som man gjerne sier med ei lettvint formulering.

I mange sammenhenger er det prisverdig å ta hensyn til lokale ulikheter og vilkår. Men det burde ikke være vanskelig å se det urimelige i at eksamenskandidater som har arbeidet hardt på grunnlag av egen kunnskap sidestilles med kandidater som har hatt det langt enklere på eksamen.

Så lenge utformingen av oppgavene og sensuren er sentralt styrt, må også rammene for elevenes besvarelse være like over hele landet. Det er formodentlig velment fra Utdanningsdirektoratet å ta hensyn til lokale tilpasninger og arbeidsmåter, men til sjuende og sist legger man til rette for urettferdighet.