Bladet Vesterålen møtte stortingsrepresentanten fra SV før folkemøtet på Sortland tirsdag kveld, noen få dager etter at kampen om leveringsplikten ble lagt på is inntil videre.

Tre forslag

Fylkesnes refererer at det verserte tre forslag i Stortingets næringskomité før fiskeriministeren trakk hele proposisjonen.

– Det var Sandbergs eget forslag, som ville avslutte pliktordningene og gi sju prosent av trålfisken til kystflåten under 15 meter. Det var Aps forslag, som på mange måter bare går ut på å fortsette som før med marginale endringer. Og det var vårt, som ville avslutte ordningene og ta rettighetene tilbake til kystbaserte fiskerier. Det er den delen av fiskeriene som fungerer i dag, med å levere ferskt råstoff på land, oppsummerer SV-representanten.

Håpet på trekk

Han håpet nettopp på det utfallet som kom, at forslaget skulle bli trukket.

– Slik maktforholdene på Stortinget er nå, var det ikke gode sjanser for at det skulle bli bedre for Nord-Norge, mener Fylkesnes.

Miste kvotene

Partiet vil at de leveringspliktige trålerne skal miste kvotene og at fisken skal tilfalle kystflåten. Men det skal skje over 20 år. Han kaller det hjemfallsmodellen. Den vil ifølge ham ikke bare gi flere fiskere, men også 850 flere arbeidsplasser i fiskeindustrien.

– Det bygger på hvor mye mer fisk som vil bli landet fersk, og så på erfaringstall fra Sjømatbedriftenes Landsforening som forteller hvor mange ansatte det er på land per kilo fisk levert, forklarer Fylkesnes.

– Bedre enn frysehotell

Han hevder at det vil være best i nasjonalt perspektiv, fordi man da får effekten av å levere fersk fisk på kysten i stedet for å lande ombordfrossen fangst på frysehotell for eksport.

– Da vil verdiskapningen for Norge bli større, fordi fisken ikke flyttes ut av landet. Dessuten er kystflåten arbeidsintensiv, ikke kapitalintensiv slik trålerne er, sier han.

Sesongene

– Men mange sier at industrien er avhengig av trålerne for å få råstoff utenom sesongene. Vil det ikke bare forsterke sesongsvingningene å la kystflåten overta fisken?

– Det er en argumentasjon som tilhører 1970-tallet. Det vil fortsatt være trålere som fisker torsk. Men det viktige er at kystflåten har gått gjennom en revolusjon. Båtene er blitt større, tåler tøffere forhold og fisker gjennom store deler av året. Det har særlig skjedd mye etter at kystflåten fikk opphevet lengdegrensa på 29 meter og i stedet har en lasteromsbegrensning på 500 kubikkmeter. I sum kan kystflåten faktisk drive hele året og forsyne landanleggene, mener Torgeir Knag Fylkesnes.

Revolusjon i kystflåten

Samtidig understreker han at han vil regulere kystflåten for å hindre stormfiske i sesongen, blant annet med bonusordninger på høsten.

– Men kan det fungere her som torsken ikke er like tilgjengelig året rundt som i Finnmark?

– Kystflåten er ikke bare småbåter lenger. Noen er båter er 50-60 meter lange og kan gå ute i flere døgn. Det er ingen problem for slike båter å komme til Melbu eller Stamsund med fangsten. Dessuten leverer båtene det som etterspørres, svarer Torgeir Knag Fylkesnes.

Permitteringer

– Men ansatte i filétfabrikkene på Melbu og i Stamsund har gått lange perioder permittert om høsten, til tross for at kystbåtene er blitt større?

– Det er fordi fisket er organisert rundt de store sesongene og trålerne leverer ubrukelig råstoff for industrien. De ansatte i industrien vil få mye mer å gjøre. Og om Norge legger seg på en høykvalitetslinje, får vi andre priser. Det vil påvirke lønningene også. I dag koster en kilo torsk bare en tredel av en kilo oppdrettslaks. Det er jo absurd. Man har drevet fiskeri for lenge på en måte der kvaliteten har vært altfor lav, hevder han.

Juridisk

– Vil det ikke bli en juridisk vanskelig prosess å skulle inndra rettighetene til de leveringspliktige trålerne?

– Idet man endrer rammebetingelsene for ei næring over natta, har næringa krav på kompensasjon. Vi vil innføre vår modell over 20 år. Det gir rederne langsiktighet. Dessuten er Voldstaddommen tydelig, sier SV-politikeren og viser til høyesterettsdommen som slo fast at Stortinget har rett til å gjøre om kvoterettigheter.

– Grønt skifte

– Dette er det grønne skiftet, mener Christian Torseth fra Sortland SV. Han peker på at store trålere har betydelig høyere utslipp av CO2 per kilo fisk i fangsten enn kystbåter. På samme måte mener han også at kystbåter sparer flere arbeidsplasser per tonn fisk.

Fylkesnes spår også at SV-modellen med mer fisk til kystflåten vil gjøre det lettere å rekruttere kvinner inn i næringa.

– Det har vært vanskelig å komme inn etter at fisket ble lukket. Dette vil bli en fin kystsamfunnseffekt, mener han.