De ansatte i filétfabrikken på Melbu er lettet over at fiskeriminister Per Sandberg (Frp) fredag trakk stortingsmeldinga med forslaget om å avvikle pliktsystemet for de industrieide trålerne. Men de er klare over at saka vil komme tilbake på én eller annen måte. Og de ønsker ei endring selv også.
Les også: Sandberg vil trekke tråler-forslaget
– Vi er glade for at det ble trukket. Da er det forhåpentligvis litt bedre tid. Men denne saka har vært ei påkjenning over så mange år at jeg egentlig hadde håpet at vi skulle fått ei lita innskjerping. Vi vil ha ei endring, bare til det bedre, men nå må vi lide ei stund til, sier hovedtillitsvalgt Nina Hanssen til Bladet Vesterålen.
Pauseknappen
Hun understreker at Ap-leder Jonas Gahr Støre sa da han besøkte Melbu fredag, at Sandberg bare har satt på pauseknappen.
Les også: Støre: – Vi lytter til kysten
– Han sa også at hvis de kommer i regjering vil de trykke på start igjen. Men Ap har også sagt at vi skal beholde aktivitetsplikten og enventuelt lempe på bearbeidingsplikten. Det er i tråd med det vi også har ønsket. Så er det tilbudsplikten, og hvordan den kan skjerpes inn. Det er et godt spørsmål, tilføyer hun.
Hun refererer at Støre lovet å ta med ansatte og alle på gulvet i en ny prosess om pliktsystemet.
– Ikke bare eksperter som ser på tall, understreker Hanssen.
Har mer å gjøre
Samtidig påpeker hun at situasjonen akkurat nå ikke er så gal.
– For vår del har vi mer arbeid nå enn vi har hatt de siste årene. Og så lenge vi får råstoffet vi har krav på og kunder på frossent råstoff, er jo det viktigst. Lerøy har sagt at de kjøpte oss med forpliktelsene som lå der og skal satse på kvitfisknæringa. De satser på arbeid på alle anlegg, og det virker mer lovende enn tidligere. Fisken blir fordelt mellom anleggene, og det er frossent råstoff på lager. Det er bra for oss, sier hun.
Leveringsplikt og tilbudsplikt
Samtidig er det ikke til å komme fra at forskjellen er stor fra da hun begynte på filéten for 25 år siden.
– Da hadde vi ferskfisktrålere som kom jevnlig med råstoff, ved siden av frossent råstoff vi kunne bruke i knagre tider. Da var det aldri permitteringer. Så kom ombordfrysinga og leveringsplikten ble gjort om til tilbudsplikt i 2003. Etter det begynte problemene, oppsummerer Nina Hanssen.
Hun er spent på situasjonen etter stortingsvalget.
– Noen vil jo se pliktsystemet i sammenheng med kvotesystemet for øvrig, og det kan jo være forståelig, legger hun til.
Trålernes forpliktelser
Deltagerloven krever at bare aktive fiskere får ha fiskerettigheter.
Noen industriselskap har likevel dispensasjon fra kravet om å være aktiv fisker, og har fått konsesjoner for torsketråling for å kunne forsyne landanleggene sine med råstoff.
Disse konsesjonene er gitt med bestemte betingelser. Dette er betingelsene som nå er foreslått endret og fjernet.
- Leveringsplikten skal sikre bestemte anlegg på bestemte steder tilførsel av råstoff fra selskapets trålere. Tilbudsplikt framkommer av forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse, hvor det heter at eieren skal tilby fartøyets fangst i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonsvilkårene for det enkelte fartøy. Av totalt 37 torsketrålkonsesjoner som er tildelt i Norge, er 21 tildelt med leveringsplikt, og av dem er 16 disponert av industriselskap.
- Bearbeidingsplikten er landanleggenes plikt til å bearbeide fisk kjøpt av trålere med leveringsplikt. Kravet er at 70 prosent av fangsten som kjøpes i henhold til leveringsplikten skal bearbeides med filétering, panering eller fritering, røyking, eller tilvirkning til tørrfisk, saltfisk eller klippfisk.
- Aktivitetsplikten er selskapets plikt til å drive industriell drift på stedet, og er et selvstendig vilkår som selskapet må oppfylle. Den omtales også som industriplikt. Rederiet Havfisk ASA er det eneste som har aktivitetsplikt, som forplikter selskapet til å ha aktivitet på landanleggene i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Kjøllefjord og Båtsfjord. Andre rederi har fått fritak fra aktivitetsplikten etter å ha inngått avtaler med kommunen aktivitetsplikten var knyttet til.
Det er et begrenset antall foretak som har fått tillatelse for torsketrålere med dispensasjon fra deltakerloven. Tre av dem er datterselskaper under Havfisk ASA, som eier Melbutrålerne. I tillegg er det Nergård AS. Trålerne til disse konsernene har leveringsplikt til egne fiskeindustrianlegg, men også til andre anlegg eller distrikter.
- Havfisk ASA har fiskerett til mer enn hver tiende torsk i Norge. Rederiet eier blant annet også landanleggene på Melbu og i Stamsund, og leier dem ut til Norway Seafoods AS, som driver industrien.
- Nergård AS har fiskerett til rundt hver tyvende torsk som fiskes i Norge, og har anlegg blant annet i Bø og på Værøy.
Trålerne med leveringsplikt har ikke noe forbud mot å levere frossen fisk i stedet for fersk. Dermed kan alle ferskfisktrålere i utgangspunktet bygges om til eller skiftes ut med frysetrålere. Men filetanleggene har behov for ferskt råstoff. Ved å legge om til en ren frysetråler kan leveringsplikten til bedrifter som bare kan ta imot fersk fisk derfor bli illusorisk.
Kilde: Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet
