Ett av tre varekjøp på nett, eller hver femte krone, forsvinner ut av landet ifølge tall fra næringsorganisasjonen Virke. I enkelte kategorier gjelder det halvparten av pengene som brukes. Og mer enn halvparten av alle nordmenn handler ifølge samme undersøkelse i utenlandske nettbutikker.

Det skaper bekymring for norsk handelsvirksomhet, ikke minst fordi andelen utenlandshandel er så høy i ei tid med lav kronekurs. Når den norske krona før eller siden styrkes, vil norske aktører stille enda svakere.

Selvsagt må norske butikker vise seg konkurransedyktige, skape gode løsninger for netthandel og tilby service som utnytter mulighetene til samspill mellom fysiske butikker og nettbutikker.

Men det spiller flere forhold inn. I dag er sendinger fra utlandet toll- og avgiftsfri hvis de har en samlet verdi under 350 kroner. Dermed oppmuntrer norske myndigheter til eksport av arbeidsplasser og skatte- og avgiftsinntekter ut av landet.

Den norske avgiftsgrensa gir utenlandske nettbutikker en urimelig fordel sammenlignet med norske, som for eksempel ikke slipper unna moms fra første krone. Grensa på 350 kroner er satt av regjeringspartiene Høyre og Frp og samarbeidspartiene KrF og Venstre, som har hevet den fra 200 kroner.

EU har gått motsatt vei og stengt fribeløpsgrensa for land utenfor unionen. Det er ikke ofte Bladet Vesterålen gir honnør til EU, men det bør være et tankekors for de fire partiene som opprettholder den blå-blå regjeringa at unionen krever merverdiavgift fra første krone på netthandel fra land utenfor EU-grensene. Fribeløpsgrensa er et bokstavelig talt billig frieri til forbrukere, men dyrt for norske arbeidsplasser og miljø.

Virke burde ha ei god sak når de krever at grensa blir endret ned til null kroner.