Olje- og energiminister Terje Søviknes hadde med seg forslag til Fremskrittspartiets landsmøte i helga om åpning for konsekvensutredning av Barentshavet nord, Møreblokkene og Jan Mayen – og leiteområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Han slo fast at ønsket er konsekvensutredning «snarest mulig, med den hensikt å åpne for petroleumsvirksomhet».

Reaksjonene er tydelige. Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at statsråden går løs på de mest sårbare områdene vi har, og slår fast at det ikke er aktuelt.

Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, beskriver det som vanvittig og viser til at det allerede er funnet mer olje og gass på norsk sokkel enn man kan utvinne hvis Norge skal holde sine forpliktelser for å unngå en global temperaturøkning på to grader.

Også i Norges Fiskarlag reagerer man sterkt. Leder Kjell Ingebrigtsen sier til NRK at det er et nytt signal om at man vil «rushe på», både med nye konsekvensutredninger og ny aktivitet på norsk sokkel. Det er vi sterkt imot, sier leder Kjell Ingebrigtsen.

Sist uke lyste Søviknes også ut 53 nye blokker i Barentshavet og 34 i Norskehavet i årets runde med såkalt tildeling av forhåndsdefinerte områder. Det er den nest største utlysingen noen sinne, og den største noen gang i Barentshavet. Nå kan oljeselskapene søke fram til 1. september, og så er planen tildeling av såkalte TFO-områder i begynnelsen av 2018. Hvorvidt det stadig er Søviknes som sitter med myndigheten til å gjøre selve tildelingen på nyåret, er et annet spørsmål.

Det er strengt tatt ingen nyhet at Fremskrittspartiet vil ha mest mulig oljeutvinning på sokkelen. Det arbeider man for, både gjennom regjeringsapparatet og i partiet. Kanskje ville det vært overraskende om partiet ikke hadde benyttet landsmøtet til å markere sin egen politikk også på dette området. Samtidig virker det som en ekstra provokasjon på samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, som holder igjen åpningen av nye områder, at det var nettopp olje- og energiministeren som la fram forslaget til landsmøtet om å kjøre på i områdene som samarbeidsavtalen mellom regjeringa og de to andre partiene har beskyttet.

Summen er at Fremskrittspartiet legger opp til et hardt kjør for størst mulig oljevirksomhet i nord, uten hensyn til politiske samarbeidspartnere, og – mer alvorlig – uten hensyn til fiskebestander og miljø. Man fornekter seg ikke.

Men det må stemmer og politisk makt til for å fullføre det løpet som er satt i gang. Fremskrittspartiets løp på norsk sokkel stanser ikke før velgerne stanser det.