– Det er utrolig spennende

– Er det slik du hadde tenkt?

Sindre Bergfall Karoliussen tenker seg litt om, over kaffen i kantina på Rose Bruford College of Theatre and Performance.

– Det er vanskelig å si…jeg hadde ei viss formening om at det ville bli ei utfordring, og det har det, mer enn jeg hadde trodd. Men på andre måter. Lærerne her gjør en stor jobb med å kle av deg det som stopper deg fra å nå potensialet ditt.

Sindre føler at han er blitt mer åpen, sier han.

– Jeg var nok røff i kantene. De har tatt meg fra hverandre, og satt meg sammen igjen. Å være skuespiller krever åpenhet – for en medspiller, en regissør og et publikum. Jeg skal for eksempel spille en rolle snart, der jeg skal kysse en gutt. Det handler på en måte om en styrke og fleksibilitet du må bygge opp.

– Merker du forskjellen?

– Jeg lurer jo på hvordan og hvem jeg var før, sier Sindre med et smil.

Å ha talent er én ting. Skuespill er også et håndverk du lærer, mener Sindre. Og lærerne går veldig grundig til verks.

– Du må jobbe utrolig mye med stemmeapparatet; vi lærer det fonetiske alfabetet og jobber med dialekter, sang, dikt og Shakespeare. Vi blir lært en respekt for kroppen og det instrumentet den er.

Engelsken var ei utfordring i starten for Stokmarknes-gutten.

– Jeg hadde en språkbarriere.  Men den er så liten nå, sier Sindre, nok vel klar over at nyansene og fasettene i det engelske språket er mangfoldige, og tar tid å lære seg.

– Den bakgrunnen du har, som tunnelarbeider, hvordan får du bruk for den på skolen her?

– Uansett, om det er gruvearbeid, så er det et fagarbeid. Det tankesettet du må ha, er det samme hvis du skal være skuespiller. Skuespill er ikke en magisk ting. Det er hardt arbeid. Det handler mye om å være modig. Du står og synger en sang for andre, og en forventer at du gjør det profesjonelt. De samme kravene stilles på andre fagfelt i samfunnet.

Være i den ramma

Sindre synes det er veldig godt å være i den ramma, som han sier. Være i et læringsmiljø.

– Det handler om  å være tålmodig, om å jobbe i lag, vokse i lag. Du skal være intim, takle situasjoner der du blir sårbar.

Han er én av to norske studenter på teaterskolen. Den andre, Tor Einar Gudmestad, går ikke i klassen til Sindre, som på en måte føler seg litt «fremmed fugl» i det miljøet han nå er en del av.

De så noe hos Sindre

– Folk lurer litt på meg, og det tror jeg er fordi jeg kommer fra Vesterålen, og ikke fra Nord-Norge generelt. Jeg tror vi vesterålinger er litt annerledes, sier Sindre, som kanskje ikke har så mye imot «mystikken» som omgir ham på Rose Bruford.

– Hvordan ser en skoledag ut for deg?

– Når vi har klasseundervisning starter vi vanligvis med fysisk oppvarming før vi så går igjennom forskjellige fag som for eksempel sang, poesi, tekst, scenekamp, grunnleggende tale og så videre. Vi har også dramaturgi en gang i uka. Skuespillklassene er vanligvis midt på eller på slutten av dagen, da disse varer tre timer. Så det er veldig mange grunnleggende egenskaper som skal bygges i løpet av et semester. Når vi jobber med prosjekt så blir vi behandlet som proffe skuespillere med rehearsal calls så da gjør vi det meste selv.

Skuespillerfaglig jobbet vi mye med sannhet den første tiden gjennom kjente pedagoger som Stanislavskij, Meisner, Hagen og Tsjekhov. Nå senere beveger vi oss mot en troverdig karakter som er fjern fra oss selv.

– Når er du ferdig med skoledagen?

– Det varierer. Noen dager klokka fem eller seks, andre dager klokka ni. Nå gjør jeg et prosjekt utafor skolen, og det kan bli sene kvelder, gjerne til klokka ti.

Om å nå Astrov

Når vi treffer Sindre holder han på å jobbe med «Onkel Vanja» av Tsjekhov. Han har fått rollen som Astrov. Og det krever transformasjon, og fin balansegang underveis, får å «nå» karakteren sin, ifølge studenten.

– Det blir et hardt løp

– Det er snakk om små justeringer, så er du der plutselig, sier Sindre.

Ja, det kan kanskje sammenlignes med hoppere som ene dagen flyr ned bakken, og lander på kulen neste dag. Her er det også små justeringer som skal til, har vi hørt. Eller som Sindre sier:

– Det kommer og går. Det er snakk om utrolig mye terping. Og det krever at du er til stede.

– Du angrer ikke på valget ditt?

– En har sine dager… når du har tre-fire skrubbsår på hver av føttene, at du  tenker det kunne vært godt å gjøre noe annet, få en pause. Å være her på skolen – og betale for det – er noe helt anna enn å være skuespiller og bli betalt for det. Du får virkelig mulighet til å revurdere dine grunner for å være her…

– Ja…?

– Første termin var utrolig tøff. Det var så mye du skulle lære på så kort tid. Jeg hadde dager da jeg  var nede, kjente kanskje at det var i meste laget.

Dette handler om livet, og en helhet. Du vil alltid ha en lærdom å trekke ut…

Med nå noe avstand, erkjenner Karoliussen at belønninga kommer etterpå, at det er «en modningsprosess i dette».

– Det tar tid å synke inn, la det få en effekt. Dette handler om livet, og en helhet. Du vil alltid ha en lærdom å trekke å trekke ut… du lærer å være menneske.

Observant

Sindre sier at utdanninga han tar har gjort ham mindre fordomsfull, mindre dømmende. Han forteller om å gå inn i en rolle, om å spille alkoholiker.

– Jeg er blitt veldig observant. Du kan lese utrolig mye i atferd.

Han snakker om å finne «det som ligger bak» en karakter, og gjengi den karakteren.

– Det er ikke nok med bare å kunne replikkene. – Jeg vil se Astrov! sier regissøren. Det handler også om å være sann til en forfatter, en regissør. Jeg har ikke vært sjenert, men jeg har trødd varsomt. Du får oppgaver der og da som du ikke er forberedt på. Du må føle deg fram, sanse.

Det er femten i klassen til Sindre, de fleste engelske. Og lærerne vet hva alle trenger, sier han.

– Er de strenge?

– Det varierer, svarer Sindre, som har fått øye på en av dem, Thomasina Unsworth, i bakgrunnen. Ei elegant dame.

Ja, omgivelsene kan synes litt uvante for en som aldri hadde stått på en scene før han søkte seg inn på Romerike folkehøgskole. Men nå går Sindre fra Stokmarknes på samme skole som kjente skuespillere som Tom Baker, Gary Oldman og Steve Grayham har gjort før ham, bare for å nevne noen få.

– Hvordan se du på framtida?

– Det er vanskelig å si, det er utrolig spennende…

Han smiler litt.

– Mulighetene er jo her. Jeg har et stort ønske om å utvikle meg, og jobbe i teater litt rundt omkring.

I ei frihelg kan Sindre ligge på sofaen i leiligheta han deler med andre (og de er ikke teaterstudenter) i Sidcup – sørøst for London – og bare slappe av en hel lørdag.

– Noen ganger er jeg så sliten, også av all den fysiske treninga. Noen ganger drar jeg til London (40 minutter unna med undergrunnen, jour.anm.), eller jeg er i lag med dem jeg bor sammen med. Eller kanskje jeg hører på musikk, leser ei bok. Jeg trives veldig godt, sier teaterstudenten i London.