– Det har vært harde tak, å verne landbruket har sin pris, det er helt sikkert, sier ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo (Ap).

Ett av tiltakene i regjeringas jordvernstrategi er den nasjonale jordvernprisen. Alle fylkesmennene ble bedt om å nominere kandidater til prisen. Da det ikke kom inn forslag i Nordland, valgte fylkesmannen å nominere Sortland og Steigen.

– Våre to nominasjoner er eksempler på svært ulike kommuners tilnærming til jordvern og landbrukshensyn i arealplanleggingen. I begge tilfeller blir landbruket synliggjort i plansammenheng, utover minimumskrav om kartfestelse av LNFR-formål i planen, heter det i nominasjonen, som er signert fylkesmann Hill-Marta Solberg og fungerende landbruks- og reindriftsdirektør Magne Totland.

Mye arbeid

– Vi er blitt nominert på grunn av både arealplanen og byplanen, forteller Eirik Jensen i Sortland Bondelag.

Bondelaget har vært aktivt med i arbeidet med både byplanen og arealplanen.

– Vi er veldig glad for at vi fikk være med på dette, også skal vi huske at landbruk er også næringsliv som legger igjen penger lokalt på i Sortland. Dessuten er jordvern ett av mange klimatiltak som vi er helt nødt til å gjøre for å ta vare på miljøet framover, sier Jensen.

Ordføreren fikk overrakt en gullfarget melkekartong som inneholder tre prosent matjord.

– Tre prosent matjord er like mye som er oppdyrket i Norge, og det symboliserer hvor lite vi har, og derfor også hvor viktig matjorda er, sier Bjørlo.

– Denne skal jeg ha på kontoret som en påminnelse om viktigheten av jordvern hver gang vi jobber med ei krevende fradelingssak, sier Bjørkmo.

Jensen trekker også fram at kommunen krevde at matjorda skulle tas vare på da Strandskogjorda ble bygd ut.

– Å ta vare på jordressursene er like viktig som å verne arealer. Selv om Strandskogjorda ble bygd ned, så får matjorda gjøre nytte et annet sted, og det er veldig bra, sier Jensen.

– Vi prøver etter beste evne å bake slike ting inn i vedtakene, sier Bjørkmo, men legger til at det ikke er like enkelt.

Tøffe tak

Du må ha stål i ryggen for å klare å leve opp til målene vi har satt oss. Fradelingssaker kan være konfliktfylt, spesielt når folk ikke får det som de vil, fordi vi velger å verne om den dyrka marka, det har vi flere eksempler på, sier Bjørkmo.

Hun sier at de gjennom arealplanen også har lagt til rette for bygging i bygdene.

– Vi ønsker å ta vare på de skolene vi har, og derfor ønsker vi at det skal bygges nytt også ute på bygdene. Her har vi også hatt jordvernet med oss, sier Bjørkmo.

John-Erik Bjørlo synes det er veldig bra at Sortland utmerker seg som jordvernkommune.

– Sortland er definert som regionsentrum, og med den definisjonen følger ansvaret for å legge til rette. Vi må ta hensyn til handelen og jordbruket samtidig, sier Bjørkmo.

– Samtidig må man huske på at jordvern er langsiktig, det er ikke bare noe vi gjør for at vi som driver i dag skal ha arealer, vi gjør det for de som kommer etter oss, påpeker Bjørlo.

– Jordvern er ikke gårdbrukerens behov, det er folkets behov, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Mat må vi ha uansett hvor mange kjøpesenter som bygges, slår Jensen fast.

Mange diskusjoner

Bjørkmo påpeker at Steigen ikke har slike utfordringer med press på sentrum som Sortland har.

– Kommunen får mange forespørsler, og de aller fleste vil ha arealer sør for Sortlandsbrua, for de målingene som de har tilgang til viser at det er der trafikken og handelen er størst.

Eirik Jensen sier forståelsen for jordbrukets interesser er blitt bedre etter arbeidet med areal- og byplanen.

– Å verne jorda til tross for press på sentrumsnære områder er helt i tråd med nasjonale føringer. Det har selvfølgelig vært diskusjoner, men det vi som representerer jordbruksnæringa opplevde, var at så fort vi fikk forklart hvorfor jordvern er så viktig, så ble det også mer velvilje til å verne jorda blant politikerne.

John-Erik Bjørlo mener både politikerne og bøndene har lært mye av å jobbe sammen med byplanen.

– Vi fra jordbruket er selvfølgelig glad for at vi har kunnet lære politikerne litt om jordbruk, og dessuten har de gitt uttrykk for at det har vært til stor hjelp. Vi kan jo ikke forvente at politikerne har kompetanse på alt mulig, sier Bjørlo.

Lokale ringvirkninger

Bjørkmo sier Arbeiderpartiet gikk til valg på å legge til rette for landbruket.

– Det som mange kanskje glemmer er at vi velger ikke bort noe når vi legger til rette for jordvern. Landbruket er næringsliv, og det er mange butikker på Sortland som også de som ikke driver gård har nytte av, som ikke hadde vært her hadde det ikke vært for landbruket.

Eirik Jensen påpeker at flere større utbygginger i kommunen gir ringvirkninger lokalt.

– Flere entreprenører får jobb med både jordarbeid og byggearbeid fra landbruket. Dessuten har landbruket i Sortland vært med på å sørge for at vi har flere entreprenører med spisskompetanse på nydyrking, og det er slett ingen selvfølge, sier Jensen, og får anerkjennende nikk fra både ordføreren, Bjørlo og John Arne Nyland.

Bedre sikkerhet

John-Erik Bjørlo og John Arne Nyland driver begge gård på Holand, og har mange leiekontrakter de må forholde seg til.

– At kommunen fører en så pålitelig linje når det gjelder jordvern gjør det lettere for oss når vi skal bygge ut. At vi har arealer nok er en viktig faktor når vi skal søke om lån, forklarer Bjørlo.

Han bygde nytt fjøs i fjor, og i år blir to større fjøs for melkeproduksjon bygd i Sortland. Begge ligger i pressområder.

– Det er store investeringer, og da er det fint at de slipper å tenke på skjebnen til jorda de driver, sier Bjørlo.

Eirik Jensen berømmer den gode dialogen med kommunen gjennom planarbeidet.

– Vi hadde ikke hatt en slik byplan om det ikke hadde vært trivelig å være på møtene.

Både fylkeskommunen og fylkesmannen har vært involvert i arbeidet med byplanen, og Jensen mener fylkesmannen har fått godt innsyn i arbeidet. Han er ikke i tvil om at dette har spilt en rolle for nominasjonen.

– At byplanen er godt laget er en ting, men måten den ble utarbeidet er minst like sensasjonell, sier Jensen.