Vi har gått gjennom Sandbergs argumenter på hans faktareise i «Nord-Norge» de siste ukene og funnet følgende klare feil.

1. Åtte prosent og ikke tjue prosent. Trålerne med leveringsplikt har kvoter på torsk, sei og hyse på mer enn 100 000 tonn. I tillegg kan de ha bifangst av uer, blåkveite, steinbit og kveite mm. Når Sandberg tilbyr 8 500 tonn som kompensasjon, er det i virkeligheten 8 % og ikke 20 %. For oss i fiskeindustrien er det antall tonn råstoff som er interessant, det må ikke nødvendigvis være torsk. Sei og hyse er spesielt interessant fordi disse fiskeslagene kan fanges i lavsesongene.

2. Ikke sekstisju, men noe over femti prosent Sandberg hevder konsekvent at kystflåten har 67 prosent av torskekvotene fordi trålene har bare 33 %. Havfiskeflåten – utenom trålerne - har i tillegg over åtte prosent av torsk-, sei- og hysekvotene. Praktisk talt all fisken fra trålerne og havfiskeflåten fryses på sjøen og landes ikke i Nord-Norge. I tillegg er havfiskeflåten tilgodesett med store kvoter i tredjelands farvann, EU, Island, Grønland og Færøyene, fordi vi fra norsk side har byttet bort skrei i Barentshavet. Skrei som ellers kunne vært fanget av kystflåten.

3. Fem tonn ekstra pr båt utgjør syttifem tusen kroner.

Sandberg hevder at fem tonn torsk utgjør 100 000 kroner pr båt. Prisen for torsk i vinter har ligget noe under femten kroner pr. kilo rund fisk. Fem tonn utgjør følgelig 75 000 kroner.

4. Arbeidsplasser forsvinner ikke selv om de fjernes fra trålere.

Sandberg hevder at flere hundre arbeidsplasser forsvinner fra trålerne når de må levere kvotene tilbake. Det er selvfølgelig ikke korrekt. Fisken skal fortsatt fiskes. Kystflåten bruker mer arbeidskraft enn trålerne gjør pr kilo fanget fisk. Kystflåten vil også i større grad etterspørre lokal service av alle slag. Å overføre kvoter til kystflåten vil dermed gi flere arbeidsplasser på kysten. Han overser også det faktum at trålfisk nesten ikke gir arbeidsplasser på land sammenlignet med fersk kvalitetsfisk fra kystflåten. Utrolig lave ti øre pr kilo trålfisk i lønnskostnad mot 40-50 ganger mer for fisk fra kystflåten.

5. Det grønne skiftet. Sandberg ser ikke ut til å bry seg om at trålerne bruker fire ganger mer energi enn det kystflåten gjør pr kilo fangst. Utslippene av klimagasser blir tilsvarende større.

6. Journalister og akademikere Sandberg hevder at det ikke er noe kystopprør på gang. Det er bare journalister og akademikere som bråker. Med den ekstreme konkurransevridninga Sandberg legger opp til, kan vi i Fiskekjøpernes Forening – som verken er journalister eller akademikere - love at dersom forslaget blir vedtatt, vil vi sørge for at saken havner for domstolene, så høyt som det er mulig å komme.

På ett punkt skal vi dog gi Sandberg rett. Pliktsystemet fungerer over hode ikke og må endres. Regjeringa skriver i si Nordområdemelding om «smart spesialisering». Å gjøre det maksimale ut av knappe fiskeressurser vil ikke det passe inn i en slik tenkning?

Styret i Fiskekjøpernes Forening

Steinar Eliassen, leder

Ann-Kristin Kvalvik, nestleder